– Vi har torv, park, og parkdrag på Ensjø, ja til og med søyleganger, men vi mangler skoler 

«Vet du, det finnes ingen by i verden som det er dyrere å leve i – og det til tross for at byen mangler alt som kan kalles felles komfort og hygge, sånne ting som alle ordentlige byer setter sin ære inn på å ha – ingen vakre torv, ingen offentlige anlegg, ingen søyleganger hvor folk kan ha stevnemøter – intet har byen, intet nivå, uten prisnivå.»

Dette skrev Sigurd Hoel, forfatteren som bodde her på Ensjø, og har fått gata her oppkalt etter seg, i 1931. Nesten 100 år senere er det vi som bor her på Ensjø, en tidligere bilby som i løpet av et tiår har gått fra 2000 til 14.000 mennesker og et ukjent antall hunder.

Brennende engasjerte foreldre fra Ensjø og Møllergata etter skolemøte: – Vi håper skolen blir reddet

Vi har torv, vi har park, og parkdrag, ja vi har til og med søyleganger, om vi regner med torgbygningen nede ved T-banen. Men vi mangler de store offentlige anleggene, og da særlig skole.

Det er ikke nok

Nylig avholdt aksjonsgruppa for Ensjø-skolene et folkemøte til støtte for bygging av begge Ensjø-skolene. Skolebehovsplanen la opp til at ingen av de to lovede og langt på vei planlagte skolene skulle bygges, til tross for at nyutbyggede Ensjø fortsatt er i vekst.

Etter høringsrunden var dette endret til at én skole anbefales likevel. Men det er ikke nok.

Vi har hørt de reelle tallene. Ensjø er faktisk et område i vekst. Selv utdanningsetatens skolebehovsplan erkjenner dette. Fremskrivningen av elevtall går ikke ned på Ensjø. Det bor per i dag 2431 barn og ungdom i alderen 0-15 år på Ensjø.

Unison marsjordre fra folkemøte på Ensjø: – Vi krever at barneskolen bygges!

Om vi regner med at bare halvparten av disse er skolebarn, vil det likevel være nok til å fylle halvannen Vålerenga skole og hele Jordal Ungdomsskole. Hvor blir det av alle disse barna? Hvor skal de gå på skole? Hvor skal de begynne på skole når de blir seks? Når de blir 13?

Vennskap splittes, tryggheten splintres

Mange blir sendt til andre skoler enn søsken og nabobarn i samme borettslag, etter hvert som skolegrenser sjongleres med. Vennskap splittes, tryggheten splintres, skoleveien forlenges. Familier må seriøst vurdere om det er verdt å bli boende på Ensjø.

Skal de heller flytte ut av byen, til steder hvor skolen er en del av nabolaget og stedsidentiteten? Dette er ikke bare et problem i fremtiden. Dette skjer her og nå.

Den best egnede tomta for skole på Ensjø, den som ligger mest sentralt med god tilgjengelighet fra begge sider av Gladengveien, er i ferd med å gå tapt. Dersom Oslo kommune bestemmer seg for å bare bygge én skole på Ensjø, blir den tomta mest sannsynlig ikke kjøpt. Bygges den ut, vil det ikke lenger være noe sted å bygge skole, heller ikke i fremtiden.

Serena (33) kjemper for barneskole på Ensjø: – Jeg spør meg selv, skal jeg fortsette å bo her?

Orker ikke mer hasardspill

Ungdomsskoleelevene trenger også et sted å være, både i og etter skoletid, på Ensjø. Ungdomstida er en sårbar tid, og trygghet og stabilitet er minst like viktig for dem. Familier som har holdt ut lottotrekningene om hvor barna deres skal gå på barneskole, vurderer om de orker enda en runde med hasardspill om skolegrenser og tilhørighet.

Skolene er viktige for lokalsamfunnet. Skoler er ikke rene utdanningsinstitusjoner, de er selve navet i lokalmiljøet. De skulle bringe med seg flerbrukshall, dansesal og lokaler som befolkningen kan leie etter skoletid. Uteområder for uorganisert ballspill og lek.

Det er her Sigurd Hoels søyleganger for stevnemøter ville kommet til sin rett. Steder ungdommene kan henge når leilighetene ikke er store nok til å ha hverandre på besøk. Kanskje vi til og med kunne fått skolekorps og 17.-mai-feiring. Strykeorkester og barnekor?

Et trygt og forutsigbart skoletilbud bidrar til at familier blir boende. Det gjør at folk lettere blir kjent med hverandre, og skaper trygghet for oss alle.

Hartvig Nissens fikk tilbake sin gamle prakt. Se hvor flott skolen er blitt

Etter fire år med bygging, er Hartvig Nissens endelig ferdigstilt. Skolen åpnet denne uken, og en jublende ordfører Anne Lindboe fikk klippe snoren.

Vi holder dere til ansvar

Vi merker oss at opposisjonspartiene ser mye av det samme som vi ser. Vi minner om at det er lett for dem som ikke sitter med makta å være enige med oss. Det noterer vi oss, og holder dere til ansvar ved neste korsvei.

For de som skal betale regningene, er det ikke fullt så lett. Venstre syntes det var litt vanskelig å mene noe, men de tror likevel at det kan være lurt å kanskje muligens se på skolebehovet fremover.

Høyres Håvard Øvregård sa under folkemøtet vårt at befolkningssammensetningen er i endring. Det er færre barn og unge, og befolkningen blir eldre. Det er uøkonomisk å drifte skoler med overkapasitet.

Men Håvard sa også noen oppløftende ting. Han minnet om at saken med skolene er under behandling, og at ingenting er avgjort. Han lyttet spesielt til argumentene om utviklingen av lokalsamfunn.

Andrés (39) advarte mot en skjult voldtekts-epidemi blant skeive. – Straffefrihet for serieovergripere

Han lovte til og med at han skal jobbe for at dersom det bare blir bygget én skole, skal det likevel bygges flerbrukshall og andre fellesarealer som trengs.

Tiden er knapp

Og tiden det er snakk om, er fram til budsjettfremleggingen 24. september, og avstemningen i bystyret i desember.

Nå er det viktig at beboerne på Ensjø, og alle som er berørt av at skolen deres er planlagt nedlagt eller skrotet, sier ifra til politikerne, enten på stand i valgkampen, i kommentarfeltene deres, eller på e-post. Bli med i FB-gruppa «Ja til å bygge BEGGE Ensjø-skolene nå!».