Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Lucas Bravo (35) er mest kjent fra Netflix-serien «Emily in Paris», der Lily Collins er blant de øvrige hovedkarakterene, men har også vært å se i film med Julia Roberts og George Clooney på rollelisten.
Franskmannen kom denne uken til Oslo som klimaaktivist for å ta til orde mot den norske regjeringens forslag om åpning for å lete etter og utvinne mineraler på dyphavsbunnen i Arktis.
I forkant kom skuespilleren og modellen i et innlegg til sine to millioner følgere på Instagram med sterk oppfordring til både den norske regjeringen, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), energiminister Terje Aasland (Ap) og Høyre-leder Erna Solberg om å si nei til gruvedrift på havbunnen.
– Hvis de har samvittighet for denne planeten, for barna sine og for fremtiden vår, vet de hva som er bra eller ikke. Forslaget deres er kortsiktig tenkning. Det er det som skremmer meg. Jeg skal sammen med andre lage så mye støy som mulig. For innerst inne tror jeg politikerne vet, sa Bravo til TV 2 i forkant av at Stortinget skulle stemme over avgjørelsen.
På seks uker samlet sivilsamfunnsbevegelsen Avaaz inn over 500.000 underskrifter i et opprop som krever at Norge stanser alle planer for gruvedrift på havbunnen. Disse signaturene ble overlevert til Marianne Sivertsen Næss (Ap) utenfor Stortinget før avstemningen tirsdag.
Utfallet ble imidlertid stikk i strid med skuespilleren og de mange andre aktivistene som hadde samlet seg sitt ønske.
Stortinget vedtok tirsdag å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i desember ble enige med Høyre og Fremskrittspartiet.
Stortingsflertallet mener gruvedriften vil legge til rette for lønnsom, bærekraftig og forsvarlig mineralvirksomhet til havs.
Regjeringen har sagt det er økt interesse for disse ressursene fordi etterspørselen etter viktige metaller øker på verdensbasis. De argumenterer også med at det er viktig å øke selvforsyningen i en tid preget av økt internasjonal spenning.
Motstandere mener derimot at gruvedrift på havbunnen vil kunne få katastrofale og irreversible konsekvenser for dyreliv og natur til havs.
Utenlandske så vel som norske miljøaktivister hadde tirsdag ettermiddag samlet seg utenfor Stortinget i protest mot vedtaket.
– Å gamble så hensynsløst og arrogant med naturen ved å overkjøre alt av fagkunnskapen og forhaste seg med åpningsprosessen uten å tette de store kunnskapshullene, kan få katastrofale konsekvenser, både for livet i havet og Norges omdømme, sier generalsekretær Karoline Andaur i Verdens naturfond (WWF).
– Norge har gravlagt sin egen troverdighet som en ansvarlig havforvalter, tilføyer Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom.
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti stemte mot regjeringens vedtak og skriver i sin innstilling at Norge mangler kunnskap om miljøet i 99 prosent av havområdene som er aktuelle for gruvedrift.
– Høyre, Ap, Sp og Frp har presset gjennom et helt uansvarlig vedtak uten å utrede konsekvensene. De aner ikke hva slags effekt dette kan få for livet i havet og fiskebestandene i Norskehavet og Arktis, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Partifelle, partileder og inntil i høst Oslo-byråd for byutvikling, Arild Hermstad, var også til stede.
– Dette er en mørk dag for naturen, sier miljøpolitisk talsperson Sofie Marhaug i Rødt.
– Vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne ødeleggende industrien før den starter, sier Greenpeace-aktivist Amanda Louise Helle.
Onsdag ettermiddag falt for øvrig dommen i en av Norges mest langvarige miljøstrider i Oslo tingrett. Staten får medhold for sin tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden.
Tingretten slo fast at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har tapt Fjordsøksmålet og ikke får medhold i at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig.
– Vi er både sinte og skuffede. Denne dommen er en krise for naturens rettsvern i Norge, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet etter at dommen ble klar.
Naturvernforbundet ber nå om pengehjelp til å betale utgifter i forbindelse med søksmålet.
– Jeg er utrolig skuffet over at retten i tillegg til å ikke innvilge klagene våre, har straffet organisasjonene dobbelt ved å idømme oss statens sakskostnader på hele 1,4 millioner kroner, sier Gulowsen på en pressekonferanse onsdag kveld.
– I mine villeste fantasier hadde jeg ikke regnet med at vi kunne få et sånt resultat. Vi er nødt til å be dere og alle andre i hele det norske samfunnet om å hjelpe oss med å betale den boten, som vi nesten kan kalle det, sier han.
Nordic Mining, som planlegger gruvedrift i fjellet, har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn avfall i fjorden. Helt siden 2008 har derimot miljøaktivister kjempet for å hindre dette. De har hele tiden hevdet at tillatelsen bygger på feil forståelse av EU-direktiver, og dermed ikke kan være gyldig.
– Dommen er som ventet og tydelig. Vi opplever at staten har gjort en grundig jobb i løpet av de 15 årene saksbehandlingen har funnet sted og er glade for at retten anerkjenner at våre tillatelser og konsesjoner er gyldige, forteller Ivar S. Fossum som er administrerende direktør i Nordic Mining i en pressemelding.
Avgjørelsen betyr at Nordic Mining får lov til å dumpe 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden.
– Nordic Mining fortsetter med den høye byggeaktiviteten og ser fram til produksjonsoppstart i andre halvdel av 2024, sier Fossum.
Selskapet har investert omtrent 1,1 milliarder kroner i Engebø-prosjektet, og det har tatt tid å få på plass alle tillatelser. I pressemeldingen skriver selskapet at de har brukt rundt 15 år på å få tillatelser og konsesjoner til å etablere virksomheten.