Søppelsamleren Trash Trawl i Akerselva avslører plasten som forurenser indre Oslofjord

I 2019 lanserte Oslo kommune en egen handlingsplan mot plastforurensning i Oslofjorden.

Planens visjon er at ingen plast skal tilføres fjorden og vassdragene i Oslo, av hensyn til miljø og dyreliv, samt menneskers helse og naturopplevelse.

Det er den samme planen som sier at i 2022 skal all bruk av unødvendige engangsartikler av plast fases ut.

• Les også: Skal vi redde miljøet i fjorden, må vi lage gode nabolag også under vann

Thrash Trawl

Synnøve Fagerhaug Dalen har tittelen plastkoordinator hos bymiljøetaten (BYM). Det betyr at hun koordinerer BYMs arbeid mot plastforurensing både på land og til vanns.

Ett av hjelpemidlene hun har er Trash Trawl, søppeltrålen (søppelsamleren) som er satt opp i Akerselva der elva forsvinner inn i kulverten på Vaterland.

En ledelense kort vei oppover elva fører flytende søppel over på vestsiden av elva. Litt lenger ned blir søppelet fanget opp av en ny lense (se bildet), som igjen leder søppelet inn i et nett i søppeltrålen.

— Dette er et pilotprosjekt som både hindrer at plast ikke kommer ut i fjorden via elva, og den forteller oss hva slags plast som kommer med strømmen. Ved å kartlegge hva den fanger opp kan vi lettere sette inn tiltak for å redusere plastforurensningen, sier Fagerhaug Dalen.

Kastes på gata, ender i fjorden

Søppeltrålen fanger det som kommer flytende. Sneiper og snus er overrepresentert. Det er også mye fast food- og take away-emballasje, og isopor som kommer med elva.

— Vi ser at det vi finner på gateplan stemmer godt overens med hva som havner i elva, sier Fagerhaug Dalen, og bekrefter at det som kastes på gata til slutt finner veien til et vassdrag, og ut i fjorden, hvis det ikke ryddes opp. Årets nykommer i forsøplingstoppen er selvfølgelig munnbind.

Kristian Schaller Tunby er driftsansvarlig i park og byromsekjonen i bymiljøetaten. Det er de som har den daglige driften av søppeltrålen.

— Vi tømmer posen i trålen to ganger i uka. Der finner vi alt mulig rart. Er det høy vannføring i elva havner mye kvist og pinner i posen. Vi er veldig fornøyd med hvordan den fungerer, sier Tunby.

Regelmessige søppelanalyser

Det er Oslofjordens Friluftsråd og SALT Lofoten AS som gjennomfører plukkanalysene av søppel fra 12 sekker samlet opp av Trash Trawl.

De tre plukkanalysene i 2020 ble gjennomført i april, juni og september. I alt 3030 gjenstander med samlet vekt på 46 kg ble analysert.

I følge en rapport over funnene fra disse analysene besto 78 % av søpla av ulike plastmaterialer, 5 % var papir, mens metall og glass var henholdsvis 3 og 1 %. 13 % var innenfor kategorien «annet». Det inkluderte produkter av blandingsmaterialer.

Sneiper og snusposer

« Tre hovedkilder til forsøpling pekte seg ut: brukere av nikotinprodukter (23 % av identifiserbare gjenstander) og narkotiske stoffer (19 %), samt folk på farten som kjøper med seg snacks og take-away (16%). Poser sto for 3 % av alle funn,» står det i rapporten.

Dessuten havner en sjelden gang en fisk, en masse løv, og annet organisk materiale i søppeltrålen.

I disse dager settes det opp en monter på Vaterland, rett ved søppeltrålen, hvor publikum kan se eksempler på hva som blir fanget opp.

Munnbind og lekakuler

Nicolay Moe i Oslofjordens Friluftsråd er prosjektleder for plukkanalysene.

– Det vi gjør er å analysere avfallet fra oppsamlingsposene. Trålen er satt opp slik at den fanger opp det som kommer seilende med strømmen. Det er avfall som ellers ville havnet ut i fjorden. I år har munnbindene kommer for fullt. Det er for tidlig å konkludere noe om i år, men vi finner også mye mer lekakuler enn i fjor, sier han.

Moe forteller at det også er satt i gang flere søppelanalyse- prosjekter, blant annet i Lysakerelva, Lierelva, Åroselva, Askerelva og Sandvikselva for å finne ut hva som havner i fjorden.