Flere av aksjonistene reagerer på politiets behandling av dem: — Uansett hva vi sa til dem, svarte de at det ville bli sendt bekymringsmelding til barnevernet

Mediebildet den seneste uka har vært preget av at samiske aksjonister har etablert seg utenfor i alt fire departementer, for å markere at det nå er mer enn 500 dager siden staten ble dømt i Høyesterett i saken om vindturbinene på Fosen.

Demonstrasjonene begynte 23. februar, og frem til torsdag var politiets reaksjon å bære vekk aksjonistene fra inngangspartiene, som de sperra av for ansatte ved de respektive departementene.

Imidlertid ble tolv demonstranter pågrepet i går for ikke å etterkomme pålegg fra politiet om å fjerne seg fra Finansdepartementet.

• Les også: Arkeologer kan ha funnet kongens brygge i Bjørvika

Reagerte på hendelse i politibilen

Maria Puenchir var blant aksjonistene som ble pågrepet, og hen problematiserer de opplevde strukturelle forskjellene knyttet til hvordan man ble behandla.

— Spennet var fra veldig mildt til veldig alvorlig. Flere av oss har reagert veldig på forskjellsbehandlingen, innleder hen.

Som følge av en medfødt funksjonsnedsettelse, er Puenchir nesten blind. I den forbindelse mener hen at politiet ikke opptrådte ansvarsfullt og forsvarlig.

— Da jeg var i politibilen, ville de at jeg skulle gå ut av den midt på Jernbanetorget. Jeg hadde med meg en synstolk, og de sa at av hensyn til vedkommende, burde jeg gå ut og at de andre skulle fraktes til arresten. Det avviste jeg, og da spurte de mine medaksjonister om hva de syntes om dét. Politiet har ikke noe med å spørre gruppa på den måten da jeg tar og står for mine egne valg, sier Puenchir.

Hen påpeker at politiet også forsøkte å presse synstolken, og Puenchir stiller seg spørrende til hvem som opptrer på en slik måte.

— Politiet ble veldig oppgitt da jeg nektet å forlate bilen. Da vi kom frem til arresten, tok de profilbilde og personalia uten å fortelle hvorfor de trengte det. Etter sytten minutter sendte de meg ut igjen, noe som senere ikke skjedde med mine medaksjonister. Jeg ble ikke fortalt om jeg ville bli anmeldt eller få bot, og jeg ble bedt om ikke å drikke vann. Vi tror at de har brutt en konvensjon overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne, som de er pliktige til å følge, sier Puenchir.

Opplevde ignoranse

Marit, som ønsker å være anonym, fremhever også forskjellsbehandlingen man mener å ha vært utsatt for.

— Noen av oss ble bedt om at det skulle tas fingeravtrykk og profilbilde, mens andre igjen ikke ble det. Noen ble også bedt om å ta av seg kofta før de skulle inn på glattcella. Det som kanskje er mest alvorlig, er at ingen av oss visste at vi skulle kjøres i arrest. Vi fikk heller ikke beskjed om at vi var pågrepet, forteller hun.

I politibilen befant det seg også mindreårige. To av dem var Jostein (16) og en jente på 16 år, som begge også ønsker anonymitet.

— I motsetning til de andre aksjonistene, endte vi ikke opp på glattcella. Vi ble forklart at vi var for unge, noe som jeg synes er greit. Vi fikk muligheten til å snakke med barnevernskontakten i politiet. Uansett hva vi sa til dem, svarte de at det ville bli sendt bekymringsmelding til barnevernet i Oslo, sier 16-åringen.

Hun legger til at det på politihuset ikke lot seg gjøre å stille mer tekniske spørsmål om pågripelsen til noen.

— Det var en mangel på informasjon fra politiets side. Jeg fikk aldri se et dokument eller vite hvilket lovbrudd jeg hadde begått. Først etter at vi spurte om vi var blitt pågrepet, fikk vi beskjed om at vi var det. Jeg fikk heller ikke et tilbud om å ringe foresatte. Politiet spurte etter nummeret til moren min, og så skulle de spørre om hun kunne hente meg, avslutter Jostein.