Den urnorske fjøsnissen bor fortsatt på den gamle Sagene-gården, mener historiker Gro (59)

Da Gro Røde (59) arbeidet som bydelshistoriker i bydel Sagene i slutten av forrige århundre, ønsket hun å høre fra de eldste i denne delen av Oslo.

Hun ville vite hvordan livet var på Sagene og Torshov i deres levetid. Tross levekårsundersøkelser som viste at folk på Sagene i gjennomsnitt ikke levde like lenge som folk på vestkanten, var det i indre øst befolkningen var eldst.

- Hele byens historie

Det kom over 2.000 personer, som alle hadde sin historie å fortelle til Gro Røde. 

Det var ofte historien om livet som industriarbeider på Lilleborg, Myrens verksted, Hjula væveri eller på Bjølsen valsemølle. Det var historier om trangboddhet og mange barn.

- Det er kanskje litt ambisiøst sagt, men jeg hevder at bydel Sagenes historie også er hele byens historie, sier Røde.

Intervjuene ble gjort på Vøienvolden gård, hvor Fortidsminneforeningen har sitt tilhold, og som var Rødes arbeidsplass.

- Jeg la merke til at veldig mange av de eldre kalte stedet for Haugen, eller Brochmannshaugen, forteller hun.

Gamle som alle haua

- Altså de sa, på sin dialekt, Hauen, legger hun til.

Haugen-navnet pirret dermed nysgjerrigheten hos historikeren.

- Det er bare de eldste gårdene som heter Haugen. Det er gjerne de gårdene som er gamle nok til å være «gamle som alle haua», sier Gro Røde.

- Disse gårdene har vært drevet i hundrevis av år. Foruten bonden og hans familie, hadde det til alle tider også bodd en haugmann, eller tomte, eller fjøsnisse om du vil, på gården, forteller hun.

Landets best bevarte

- Å ta godt vare på nissen, er det samme som å hedre de som var her først. De som grunnla gården, forklarer Røde.

Vøienvolden gård ligger på en høyde mellom Maridalsveien og Fjørtofts gate rett nord for der Griffenfelds gate krysser Akerselva. 

De eldste husene der i dag har aner tilbake til tidlig 1700-tall.

VårtOslos helgequiz: Det er byens eldste bindingsverkshus og har huset bødler, fakultet og billedhugger. Hvilket bygg skal vi fram til?

I årets julehefte av Sagenejul skriver Gro Røde om Vøienvolden gård. I dag er gården og løkkeanlegget som hører til fredet. Løkkeanlegget blir regnet som Oslos og landets beste bevarte, vakreste, og mest komplette løkkeanlegg. 

Den siste private eier av Vøienvolden gård var familien Udnæs, som testamenterte gården til Fortidsminneforeningen mot at stedet skulle være åpent for byens befolkning.

- Det ligger alltid en ro rundt disse bygningene. Selv jeg, som kan være litt husredd, finner lett roen her blant de gamle husene, med det store tuntreet i midten, sier Røde.

Tro på de underjordiske

Folkloristikk, eller folkeminnevitenskap, er læren om folkelig kultur. I det gamle norske bondesamfunnet var det mange ting som ble holdt i hevd fra førkristen tid. 

Troen på de underjordiske var sterk, og for bonden var det viktig å ha et godt forhold til haugmannen, eller nissen.

- Nissen passer på dyrene. Han er ikke stor og tykk og går med rød kåpe, sier Gro Røde om den norske urnissen.

- Han er liten, knappe 60 cenimeter høy. Han har mørke klær og selvsagt rød ulllue. Han har seks fingre på hver hånd, og han har værhår på nesa. Det er opplagt at det er plass til en nisse på Vøienvolden, mener historikeren.

- Hestene har flyttet fra stallen her, og kyrene fra fjøset, men det finnes fortsatt dyr her. Både rev og grevling. Og noen må passe på disse dyrene også, forklarer Røde, og setter opp et blikk vi ikke helt vet hvordan vi skal tolke.

- Jeg veit hvor nissen holder til her på Vøienvolden, men du får ikke engang et hint fra meg, om hvor, sier Gro Røde.

- Blir haugmannen forstyrret kan han pakke sakene sine og reise. Da tar han lykken med seg, både for folk og dyr, sier Røde, med det samme lure blikket.

- Det er derfor jeg skrev historien om nissen på Vøienvolden i årets julehefte, sier hun.

Vøienvolden gård er åpen for besøkende.  4. desember holder Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og Livet Langs Elva et arrangement hvor det kanskje kommer et hint om hvor den gamle fjøsnissen holder til.