Palestina-aktivist Vigidis (70) fra Sofienberg satt fire døgn i israelsk fengsel: – Har bare gjort meg mer kamplysten

Vigdis Bjorvand (70) satt nær fire døgn i israelsk fengsel etter å ha blitt stoppet og pågrepet på vei til Gaza med nødhjelpsskipet "Handela" søndag for to uker siden. 

Torsdag i forrige uke var aktivisten som bor på Sofienberg endelig tilbake på norsk jord etter det hun beskriver som et forferdelig opphold i et israelsk fengsel.

Vigdis (70) fra Sofienberg vil bryte blokaden av Gaza. Er bare noen timer unna i en fiskebåt

Da hadde hun blant annet opplevd å ha blitt beskyldt for å smugle hasj etter at israelske myndigheter fant snusen hun hadde med seg.

– Det er utrolig godt å være hjemme igjen etter en grusom opplevelse i et israelsk fengsel, forteller hun til VårtOslo.

– Har bare gjort meg sterkere

Etter opplevelsene etter arrestasjonen og tiden i israelsk fengsel, skulle en kanskje tro at den godt voksne aksjonisten vil tenke seg om mange ganger før hun gjør det samme en gang til.

Hos den frittalende og engasjerte damen som ytret "Fritt Palestina" som sine første ord foran et stort presseoppbud etter returen til Oslo og Gardermoen, har opplevelsene de siste to ukene derimot hatt en totalt annerledes effekt på henne.

– Det jeg har opplevd har gjort meg sterkere i troen på at det vi gjør er det riktige, og at det er viktigere enn noen gang å støtte palestinerne i deres kamp for frihet fra den israelske okkupasjonen, understreker Bjorvand.

Selv har hun en sterk drøm om en dag å få besøke Gaza etter tidligere å ha jobbet i en flyktningeleir på Vestbredden i seks uker.

– Jeg har lovet palestinerne å en dag komme til Gaza. Får jeg tilbud om å være med på en ny båt takker jeg ikke nei, og da skal jeg peke nese til vekterne om jeg havner i det samme fengselet igjen, smiler hun.

Gaza-demonstranter aksjonerte ved inngangen til Øyafestivalen

Det tilbudet er kanskje også nærmere enn en skulle tro da hun på turen hadde rolle som kokk ombord. Den rollen kan muligens bli vanskelig å fylle også på framtidige seilaser.

– Vanlige mennesker kan gjøre en forskjell

– Hva er det som får en vanlig norsk pensjonist på 70 til å begi seg ut på et slikt oppdrag?

– For meg er det viktig å vise at det nytter for vanlige mennesker å engasjere seg i viktige saker. Det er ikke bare kjendiser og andre mediepersonligheter som kan utgjøre en forskjell, mener Bjorvand.

Og så har begrunnelsen også en litt mer familiær tilnærming, som hun mener mange kan kjenne seg igjen i.

–  Jeg vil ikke være den bestemoren som sitter igjen når barnebarna kommer og spør «men bestemor, hvorfor gjorde du ikke noe?». Da kan jeg si med stolthet at: «jo, jeg gjorde noe», understreker den frittalende pensjonisten på Sofienberg.

Det at de ikke nådde målet sitt med å få levert nødhjelp til befolkningen i Gaza ser hun ikke på som et veldig stort nederlag.

– Jeg vil ikke si at turen var mislykket. Vi fikk jo en masse oppmerksomhet, og fikk vist at vi alle kan bidra litt på vår måte, mener Vigdis Bjorvand.

Deilig å være hjemme

Godt voksne damer over pensjonistalderen er ikke de som oftest er å se i førstelinjen under slike aksjoner. Det gjør aksjonisten  fra Sofienberg litt eksotisk. 

Spesielt siden engasjementet for palestinerne og deres frihetskamp egentlig først kom i godt voksen alder.

Rødts bystyrepolitiker en av okkupantene ved Jens Stoltenbergs kontor: - Flytter oss ikke før vi får snakke med ham

– Engasjementet har jeg hatt i en god del år nå, men som ung lærte vi jo egentlig ikke noe på skolen om Palestina-konflikten i det hele tatt, erindrer 70-åringen.

Vel hjemme på norsk jord blant samboer, familie og venner er hun svært glad for å være fri igjen. 

Hos familien har savnet vært stort, og de fryktet for at Vigids kunne bli utsatt for vold i israelsk fangenskap.

– Det er bare fantastisk deilig å være hjemme igjen, smiler 70-åringen.

Og nå kan hun nyte late dager mens hun inntar knekkebrød med gulost og kaviar og legger inn en snus nå og da.

– Jeg ble jo faktisk mistenkt for å smugle hasj da israelerne fant snusen. Det var jo faktisk litt morsomt oppe i alt styret, ler hun.

– Vi skulle ikke komme fram

Turen i sommer ble så langt et endelig høydepunkt etter at den engasjerte Palestina-aktivisten tre ganger tidligere har forsøkt å komme seg med på Freedom Flotillas hjelpeturer til den okkuperte Gaza-stripen.

De tidligere forsøkene har blitt stoppet på grunn av tekniske problemer og israelske sabotasjeaksjoner mot båtene som skulle brukes. 

Heller ikke denne gangen gikk alt som smurt fra start. Allerede før avgang fra Italia tårnet problemene seg opp for mannskap og aktivister på "Handela".

– Det var tydelig at israelerne ville gjøre alt for at vi heller ikke denne gangen skulle komme fra kai. Mens vi lå i havn hadde de både fått surret tau rundt propellen og dosert syre i ferskvannstanken ombord, forteller Bjorvand.

Problemene til tross kom skipet seg denne gang fra kai, men ble til slutt stoppet vell 200 kilometer fra Gazas kyststripe.

– Vi var jo forberedt på å bli stoppet, og hadde trent på hvordan vi skulle forholde oss. Likevel var det jo skremmende å få tungt bevæpnede soldater ombord, forklarer 70-åringen.

Forberdelsene til tross fryktet aktivistene det verste da de ble bordet av topptrente israelske soldater. Ved en lignende aksjon i 2010 ble ti aktivister drept og mange flere skadd av israelske soldater.

– Jeg tror vel egentlig det at vi sendte det hele live på sosiale medier gjorde at israelerne ikke gikk hardere fram enn hva de gjorde denne gangen. Det er mye makt i sosiale medier, sier Bjorvand.

Bryter samarbeidet med Øyafestivalen: – Strider mot våre verdier

Sultestreik og psykisk tortur

Da de israelske myndighetene bordet "Handala" startet aktivistene ombord sin lenge planlagte sultestreik. Det førte til at israelerne gikk rundt på båten og tilbød mat samtidig som de filmet det hele, før båten ble tatt inn til israelsk havn.

På kaia ved ankomst stod både representanter for de ulike ambassadene aktivistene tilhørte og palestinske advokater fra et advokatfirma.

– Jeg er utrolig takknemlig for hjelpen våre palestinske advokater ga oss. De gjorde en utrolig god jobb i et svært utfordrende scenario hvor de stadig ble trakassert av israelerne, sier hun.

Oppholdet på nesten fire døgn i israelsk varetekt, hvor hun store deler av tiden satt alene uten aircondition eller mulighet for lufting, omtaler hun som helt forferdelig jævlig.

– Vaktene gjorde alt for å forsøke å psyke deg ut. Siden jeg sultestreiket var det for eksempel ikke uvanlig at vaktene stod utenfor celledøra og spiste is, forteller Bjorvand.

Kafé vil ikke servere på arrangementer i regi av Øyafestivalen: - Brudd på folkeretten

Heller ikke hjemturen ble helt problemfri. Da hun kom til fengselet ble hun fratatt sko og sokker. De fikk hun ikke igjen da hun ble løslatt, og måtte gå barfot ombord på El-Al-flyet som fraktet henne til Paris på vei hjem til Oslo.

– Jeg liker jo å gå barbeint da, men på flyet fikk jeg noen sokker av besetningen, og på flyplassen fikk jeg et par sko fra en journalist i Al-Jazeera. Dermed slapp jeg å komme barfot hjem til Oslo, avslutter en fortsatt kamplar Palestina-aktivist.