Oslo kommune har gjennomgått boligporteføljen. Tøyengata 47 blir verneverdig

Boligbygg har gjort en grundig gjennomgang av hele eiendomsporteføljen, i samarbeid med Byantikvaren. Arbeidet har identifisert 170 bygg med verneverdi.

Arbeidet med verneplanen har vært omfattende, og innebærer grundig kartlegging og vurdering av i alt 320 eiendommer, oppført fra tidlig 1800-tall til 2016.

Byantikvar Janne Wilberg roser Boligbygg både for å ivareta en rekke historiske boligeiendommer, for det grundige arbeidet med verneplanen og for den store jobben som er gjort med Tøyengata 47.

Tøyengata 47 har blitt refundamentert og fasaden er rehabilitert i løpet av de siste to årene, etter at den hadde fått omfattende setningsskader.

– Vi er stolte

Status for Boligbyggs eiendomsportefølje når det kommer til verneverdi viser at ca. 25 bygninger har formelt vern gjennom plan- og bygningsloven. Et bygg er fredet, og for ytterligere et bygg pågår det en fredningsprosess.

100 bygg er listeført på Byantikvarens gule liste, og her vil den nye verneplanen føre til noen endringer, der noen bygg tas ut av listen, mens andre legges til. Totalt viser planen at Boligbygg forvalter 170 bygg som har verneverdi.

– Vi er stolte av at vi tar vare på store kulturhistoriske verdier i Oslo ved å forvalte en rekke flotte bygg fra ulike tidsepoker, sier Boligbyggs administrerende direktør, Marit Jakobsen Leganger.

– Verneplanen gir oss et godt grunnlag for å avveie de kulturhistoriske verdiene som bygningsmassen representerer. Bevaring må ses opp mot forventningene til bostandard og de spesielle kravene som må stilles til kommunale boliger, sier Leganger.

Hver eiendom beskrives

Planen dokumenterer eiendommene med verneverdi, og de viktigste endringene fra 1900 og fram til i dag. For hver eiendom med antikvarisk verdi, gis en begrunnelse for vern, og beskrivelse av omfang og hensikt. Katalogen med alle eiendommene som er omfattet av vern inneholder fakta om eiendommen, begrunnelse og omfang av vern, og tilgjengelig endringshistorikk.

Den nye verneplanen inneholder i tillegg en kort historikk om kommunens historie som boligbygger, fra første leiegårdene ble bygget av Kristiania kommune, til OBOS overtok rollen som sosial boligbygger i Oslo fra 1934.