Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Reguleringsplanen for Bleikøya, Lindøya og Nakholmen ble vedtatt enstemmig i bystyret 25. oktober i fjor. Dermed ble strek satt for en reguleringsplan som det har tatt over 19 år å få på plass! I Bystyrets debatt ble det også understreket av flere representanter at dette er en sak som har tatt alt for lang tid.
Det gjenstår nå kun at saken skal videre til behandling i staten knyttet til en innsigelse fra fylkesmannen. Byråd Hanna Marcussen betegnet innsigelsen som uklar og lite konkret og mente den raskt burde få en avklaring slik at en stadfestet plan kan foreligge.
Hva skjer i byrådsavdelingen etter vedtaket i bystyret? Ingenting på 3 måneder! En skriftlig henvendelse fra Fellesstyret for byøyene der vi ber om status og begrunnelse for oversittelse av lovfestede frister bruker byrådsavdelingen to uker på å besvare.
Svaret går ut på man ikke er kjent med noen tidsfrister for slike saker! Og at grunnen til at saken har tatt tid å få sendt over er arbeidspress i avdelingen. Saken ble da sendt over – etter tre måneder. Plan- og bygningsloven (paragraf 5-6) sier at saken skal oversendes fylkesmannen to uker etter vedtak når det foreligger innsigelse. I utdypende formuleringer (rundskriv) er begrunnelsen for å sette korte frister at det er ønskelig at sakene ikke skal stoppe opp i saksgangen mellom instansene.
Når byrådsavdelingen bruker tre måneder på å sende over saken vår, forteller det meg at man fremdeles mener at dette er en sak som ikke haster. En arroganse og nedprioritering som kanskje har preget administrasjonens behandling av denne saken opp gjennom årene.
Øyboerne/hyttebebyggelsen burde kanskje egentlig ikke vært der? Det vitner om dårlig dømmekraft å nedprioritere reguleringssaken for øyene nå, etter at saken endelig er blitt behandlet i bystyret. Det må være få reguleringssaker, om noen, som har tatt så lang tid å få på plass, med så mange ulike planforslag og høringer, medført uendelig med korrespondanse, møter, befaringer og deputasjoner. Vi snakker om å få vedtatt en reguleringsplan for tre små bebygde, snart i 100 år, øyer i Oslofjorden.
Øyboerne (i løpet av en sesong er vi ca. 3000 mennesker som bor på hyttene) gleder oss over vedtaket i bystyret og er klare for en sommersesong med forutsigbarhet og mer ordnede forhold. Vi har levd i et reguleringsmessig ingenmannsland i mange år, de siste årene til og med tiltaksforbud (bygge og delingsforbud).
Mange hytter trenger reparasjoner og mindre ombygginger. Brygger slites ut og må skiftes. Anleggene på fellesområdene (velhus, butikk, badeplasser, veier, velkontor og festplass) trenger modernisering og større reparasjoner. Vi håper nå at en reguleringsplan kan komme på plass og normale forhold inntre for øyboerne denne sesongen. Håpet er der fremdeles.
Vi i Fellesstyret for byøyene har kontaktet kommunen og sagt at vi ser fram til et samarbeid med kommunen om forvaltning av friområdene på øyene. Etter vedtatt reguleringsplan, blir det Oslo kommunes ansvar å drive friområdene, i samarbeid med vellene og staten som grunneier.
Øyene brukes i dag av hundretusenvis av mennesker, sjekk oslofergenes statistikker for antall passasjerer. De er en viktig ressurs for Oslos friluftsliv på helårsbasis. Bystyret vedtok at det skal lages en forvaltningsplan for øyene. Ikke la dette ta ytterligere 20 år.