– Det var ikke noe tungt åpent rusmiljø i Urtegata da Fyrlyset ble etablert i 1984, skriver Grønland-beboer Berit Jagmann.
Foto: Vilde Schie Nyseth
– Frelsesarmeen bagatelliserer
Grønland-beboeres opplevelse av hvordan det er å bo og ferdes i vårt nabolag
Slik vi forstår situasjonen hjelper Frelsesarmeen én gruppe mennesker på bekostning av en annen.
Frode Woldsund sier i et intervju i avisa VårtOslo at han ikke tror at å flytte Fyrlyset vil løse noe problem knyttet til det åpne rusmiljøene utafor Fyrlyset på Grønland, og at folk på Grønland overdriver utfordringene.
Han tror at rusmiljøet blir værende selv om Fyrlyset skulle flytte. Woldesund stiller det retoriske spørsmålet, hvem skal hjelpe dem hvis vi ikke er der. Nå er det jo ingen som sier at Fyrlyset skal nedlegges eller slutte å hjelpe folk. Spørsmålet er hvor Fyrlyset skal ligge.
De som ikke kan flytte er barn og unge
Det var ikke noe tungt åpent rusmiljø i Urtegata da Fyrlyset ble etablert i 1984. De tunge rusavhengige begynte først å samle seg utafor Fyrlyset etter at Plata blei rydda i 2011. De kom dit på grunn av Fyrlyset og blei fordi de ikke ble jaget videre. Denne sammenhengen kan man ikke bortforklare.
Woldesund sier at det er 200-300 brukere er innom Fyrlyset hver dag. Deler av disse 200-300 utgjør jo rusmiljøet utafor Fyrlyset. Hvis Fyrlyset flytter til et sentrumsnært område utafor boligområder, er det jo sannsynlig at brukerne vil bli med. De har klart å finne Fyrlyset på Grønland, og er nok også kapable til å finne Fyrlyset hvis det flytter.
De som ikke kan flyttes på er barn og unge som bor i området. Slik vi forstår situasjonen hjelper Frelsesarmeen én gruppe mennesker på bekostning av en annen. Flere av våre barn har allerede utfordringer knyttet til ulike levekårsutfordringer. I tillegg har flere barn og voksne erfaringer fra krigsområder med påfølgende traumer. Vi mener at disse to gruppene ikke kan dele de samme lekeplassene og skoleveien, eller portrom og bakgårder. Vi tenker det er kritikkverdig at Frelsesarmeen ikke anerkjenner dette alvoret, men mener at lokalbefolkningen heller må slutte å overdrive.
Barnehagen må plukke sprøyter hver morgen
Woldesund hevder at beboerforeningen overdriver problemene og at rusmiljøer ikke er noen stor belastning for nærmiljøet. Han sier: «Det blir tatt helt ut av proporsjoner. Det høres ut som våre brukere med vilje går og skremmer nabolaget. Tiltrekker seg barn som de skal få til å selge. Kaster alle sprøytene sine inn i barnehagen…..»
Dette er så usaklig og useriøst at det er vanskelig å ta Woldesund på alvor. Vi vil nok si at det er han som overdriver. Ja, det er barn og voksne som blir skremt av aggressive rusavhengige, som noen ganger slåss og noen ganger uler og roper høyt. Noen roper også rasistiske utsagn til barna i barnehagen. Politiet patruljerer i Motzfeldtsgate om morgen ved skolestart for å trygge barna.
Oslo kommune betaler for trivselsvektere i området for å trygge barn og unge, uten at det hjelper så mye, og barnehagen må hver morgen plukke sprøyter. Når både politiet og kommunen anser det nødvendig å beskytte barn må det vel bety at det er et problem.
Selv rusmiljøet i Oslo forteller NRK at miljøet er mye hardere og voldeligere enn tidligere. Det kan hende at det er lurere og mer virkningsfull å forsøke å flytte miljøet for alle parter. Alt dette har vi formidlet til Frelsesarmeen i mange år, men vi snakker for døve ører.
Store kostnader
Jensens Hage, en bygård med fire sameier på nedsiden av Urtehagen med til sammen 220 leiligheter, har de store daglige problemer med rusavhengige. Fra 1. august i år, har det vært 82 utrykkinger på grunn av at uvedkommende har trengt inn i sameiene. I tillegg har det i samme periode vært 345 bortvisninger, etter rutinemessig patruljering av området. Dette i løpet av drøyt 3 måneder.
Vaktholdet koster mer enn 500 000 i året, i tillegg kommer spesialvask når uteområder blir brukt som toalett, store kostnader for utbedring av hærverk på låser, låsesystemer og inngangsdører og port.
Det er også kostnader med overvåkningskameraer. Disse kostnadene bæres av beboerne i gården gjennom felleskostnadene. Disse utgiftene kommer av alvorlige hendelser som utstrakt bruk og omsetning av narkotika i fellesområder, bruk av fellesområder som deponi, voldsbruk og truende atferd i fellesområder, ovenfor beboere og mellom brukere, oppganger og fellesareal som brukes som toalett av rusavhengige, prostitusjon i fellesområder.
Nye grupper kommer til
Beboerne må leve med den utryggheten som denne situasjonen medfører. Liknende forhold preger stort sett all sameier og borettslag i området som bruker millioner på vektertjenester pga rusavhengige som gjør innbrudd. Tenk om disse pengene kunne vært brukt på noe positivt. Frelsesarmeen og Woldesund lever i total fornektelse om den belastningen virksomheten deres påfører nærmiljøet, nærmiljøet overdriver ikke.
Problemene øker, og nye grupper kommer til. I det siste halvannet år har aggresjonen blant brukerne forverret seg, sannsynligvis fordi flere går over til å bruke crack. Rusmiljøet sprer seg stadig til nye områder på Grønland. Nå begynner også voksne folk å bli engstelige og flere vurderer å flytte, samtidig som man ikke evner det.
Vi vil utfordre Frelsesarmeen og våre folkevalgte til å vurdere om omsorgstilbud for en sårbar gruppe, men som går på bekostning av en annen sårbar gruppe er etisk forsvarlig. Grønland beboerforening mener ikke at Fyrlyset har ansvaret alene, men at de sammen med våre folkevalgt må finne en bedre egnet lokasjon. Deretter vil det fortsatt være utfordringer på Grønland, men vi vil være et langt stykke på vei mot en tryggere hverdag.
