Mange ungdommer synes det blir for mye mas om å bli god. Hva gjør idrettslagene i Oslo for å inkludere flere?

Frigg lykkes med å øke medlemstallet betydelig under pandemien. De deler oppskriften på sin suksess:

– Nøkkelen er god organisering og evne og vilje til å lage et like godt tilbud til alle. Vi har felles treninger for 1., 2. og 3. lagene. Alle, uansett ferdighetsnivå, er med på de samme treningene, men de ivrigste trener naturligvis oftere, sier daglig leder Nils Henrik Solum.

Slik kan de beste spillerne på 1. laget være gode kompiser med gutta på 3. laget. På denne måten tar klubben vare på de som ikke primært er på trening for å bli bedre, men for å være sammen med vennene sine.

Solum er også opptatt av at trenerne skal være bevisste på å se alle spillerne, uavhengig av ferdighetsnivå og ambisjoner.

– Jeg tror det hjelper å få profesjonelle inn i administrasjonen, noen som kan organisering. Det er her skoen trykker, så det kunne kommunen gjerne bruke litt penger på

Bør ta vare på den sosiale dimensjonen

Solum mener foreldreengasjementet er undervurdert.

– Det er veldig viktig å beholde engasjerte foreldre, spesielt etter hvert som barna blir til ungdom. De er helt avgjørende for å ta vare på den sosiale dimensjonen og direkte bidra til at barna og ungdommene blir værende i klubben.

Solum sier at mange utover i tenårene ser det som naturlig å trappe ned, blant annet når skolen begynner å ta mer tid på slutten av ungdomsskolen og videregående skole. Noen ønsker også uansett å senke ambisjonsnivået. Han understreker at de tar vare på disse også, ved at de aksepterer at de trener mindre og kanskje uregelmessig.

– De er like viktige for oss som de som vil bli profesjonelle fotballspillere, og vi legger derfor til rette også for de som vil trene 1 eller 2 ganger i uken. Vi måler ikke suksess ut fra hvor lagene våre havner på tabellen eller om de vinner cuper, men at vi klarer å ha et godt tilbud for alle, uavhengig av hva de vil med idretten sin.

Friggs største utfordring er anleggssituasjonen. Den er prekær.

– Vi har nå så mange medlemmer at vi egentlig mangler tre 11-baner. Nå har vi Tørteberg og Marienlyst. Så vi prøver å få hjulene til å gå rundt ved å leie bane hos Monolitten, men vi driver igjen og igjen med å legge en kabal som uansett aldri går opp.

Vil bare ha det gøy

Generalsekretær Magne Brekke i Oslo Idrettskrets sier at det er viktig å senke seriøsitetsnivået. Frafall fører ofte til utenforskap og kan være en vei inn i ensomhet eller uheldige miljøer. Brekke sier at idrettskretsen har et spesielt fokus på idrett på ungdomsskolen og at de ser spesielt på frafall blant jenter.

En utfordring for klubbene er konkurransen mellom dem, som ofte kan drive frem en eskalering. Det blir en konkurranse på kvalitet, som gjerne fører til mer elite-tenkning blant en del av klubbene.

– Klubbene burde samarbeide mer. Snakke sammen for å få med flere og være inkluderende.

Han påpeker at det i Oslo er veldig mange tilbud og aktiviteter man kan bedrive. Det er derfor forståelig at noen lar seg friste av andre aktiviteter utover i ungdomstiden.

– Tidlig valg av idrett og kun èn idrett er utfordrende. Hvis du slutter som 13-14-åring, hva gjør du da? For de fleste er dette for sent å velge en annen idrett. Men de ressurssterke finner et alternativ. Pappaen på vestkanten kan gjerne introdusere poden for en ny aktivitet, for eksempel klatring, sykkel eller padel. Andre steder i byen skjer ikke dette i samme grad, sier Brekke.

Samarbeider med skoler

Oslo idrettskrets har et spesielt samarbeid med 25 klubber som er definert som nabolagsklubber. Et av fokusområdene er at de skal jobbe for å ta vare på flere lenger. Ikke minst gjelder dette klubbene på østkanten.

Brekke forteller at idretten i større grad også ønsker å samarbeide med skolene. De har nå et pilotprosjekt som startet for to år siden. Timingen var nok dårlig i denne pandemitiden, men erfaringene er likevel gode. Han trekker spesielt fram Haugerud skole og Trosterud skole. Opplegget er at barna får prøve mange forskjellige idretter. På Haugerud skole startet de opp basketball-lag og gikk fra 0 til 100 medlemmer på to år.

– Vi har blitt flinkere til å ta i bruk sommerferien. Framover vil vi også lage egne tilbud forskjellige steder i byen.

For å rekruttere flere fra minoritetene har Oslo idrettskrets egne aktivitetsguider, rett og slett personer som har som oppgave å hjelpe barn og unge og deres familier med å finne veien inn i et idrettslag.

Aktivitetsguiden kan komme hjem til familien og presentere det lokale idrettstilbud. Personen kan forklare hvordan idretten fungerer og svare på spørsmål.

Mer ungdomsklubbmentalitet

Daglig leder Vibeke Thiblin i Sagene idrettsforening vil ha trenere som er opptatt av mer enn hvordan å utvikle ferdigheter. Hun tror at trenerutdanningen har for lite fokus på den sosiale dimensjonen.

Thiblin bekymrer seg for at mange barn opplever at det blir for mye mas og fokus på å bli bedre. Hun sier disse ofte ikke blir møtt på en god nok måte av det de kan oppleve som for kravstore trenere. Hun mener at trenerutdanningen for barn og unge burde lagt mer vekt på en form for ungdomsklubbmentalitet, hvor fokuset i større grad er på det sosiale og på leken.

Thiblin forteller at de som Sagene idrettsforening har kopiert formen til en ungdomsklubb. Her kan ungdom komme innom etter skoletid og være med på de aktivitetene de har lyst til. De kan være en del av miljøet selv om de ikke ønsker å delta fast i en idrettsgren, forteller hun.

Mange liker eksempelvis å være med på stikkball en dag og kanskje fotball en annen dag. De tilbys også aktiviteter som kokkekurs, skikurs og trenerkurs.

Thiblin erfarer at barn som tilhører en minoritet gjerne slutter tidligere enn andre.

– Men jeg opplever at dette er i ferd med å snu. Vi får med flere lengre. Et poeng er uansett at mange minoritetsjenter er ekstra motiverte for å gjøre det bra på skolen. For en del handler det om å løfte seg ut av fattigdom, og da blir tiden de kunne brukt på idrett ofret. Ungdomsidrett tar tid, og mange velger bort en reise til Kolbotn for å spille kamp og konkurrere, når reisen og kampen til sammen tar mange timer.

— Vi som nabolagsklubb har forpliktet oss til å bruke ressurser på de som ikke kan eller vil bli veldig gode, og det gjør vi, sier hun.

De viktigste tiltakene

Morten Renslo Sandvik, forsker ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøyskole, peker på følgende forhold som de viktigste for å få flest mulig til å fortsette med idretten lengst mulig:

• Mangfold i tilbudet, med ulike seriøsitetsnivå, et tilbud for alle, uansett nivå og opplevelse av mestring og innstilling

• Holde kostnadsnivået nede

• For å fange opp minoriteter er det viktig med tiltak i nærområdet

• Tilgangen på treningsfasiliteter. Et begrenset tilbud på baner og haller gjør at idrettslaget må foreta prioriteringer av hvem som skal trene når.

Sandvik påpeker at det for de flinkeste er viktig å legge til rette for en eskalering.

– Det er hard konkurranse mellom de ulike klubbene i Oslo, og for flere er det viktig å ha et så bra sportslig opplegg at de unge ikke går til andre klubber. For de på 2. laget handler det også om andre ting. Også her er det fokus på å bli bedre, men ambisjonsnivået er gjerne lavere.

Han understreker at det er viktig å rekruttere tidlig. Men barna blir fort bedre, og etter hvert lukkes muligheten for de som ikke er med fra starten til å begynne med den aktuelle idretten. De som har vært med fra starten er blitt så gode at avstanden i ferdigheter gjør det lite meningsfullt å starte.

– Derfor er det svært viktig at man har tilpassede opplegg til ungdommer som har ulike ferdigheter og motivasjon, sier han.

Rik onkel og pådriver for inkludering

Byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal, mener det er viktig å tilrettelegge for inkludering, trivsel og utenforskap. Men trivsel er viktigst. Gamal sier at han selv opplevde at det ble for seriøst. Han sluttet derfor med fotball og begynte med uorganisert og mer lekbasert fotball på løkka.

Idrettsbyråden vektlegger at det offentlige bruker mye midler på å støtte idrettslagene, og at de derfor forventer tilgang for alle som vil delta. Det viktigste de gjør er å bygge og vedlikeholde idrettsanlegg, og kommunen tar ikke leie fra idrettsklubbene.

– Men vi vil ha noe igjen for alt det vi gjør med baner og anlegg. Vi forventer derfor at klubbene og foreningene tar et større samfunnsansvar for inkludering. Det er viktig for oss at det ikke er noen økonomiske barrierer som hindrer de unge fra å delta og at de jobber med et tilbud for alle som ønsker å være med.

Ifølge Gamal er vi i starten på en idrettsreform hvor man ønsker å motarbeide prestasjonspresset og profesjonaliseringen, som han mener fungerer ekskluderende.

– Det er fint med toppidrettsutøvere, men det kan ikke være de vi skal prioritere. Pengene skal brukes slik at ungdom får være i et fellesskap. Og jo flere som driver med idrett, jo flere har muligheten til å bli toppidrettsutøvere.

Mer jobb gjenstår

Gamal trekker fram arrangementet "Idrettssommer", som han mener er en veldig bra arena for rekruttering. Her yter kommunen også midler til sommerjobber for ungdom. Blant annet får mange prøvd seg som trenere.

Gamal er opptatt av utfordringen med størrelsen på lisenser fra de ulike særforbundene. Dette jobber de aktivt med.

— Disse regningene sendes rett til foreldrene. Har du tre barn som spiller håndball får du plutselig en regning på tre ganger 2000 kroner. Dette er ekskluderende og fører til at barn og unge blir tvunget til å slutte, det vet jeg.

Slår et slag for BUA

I den kommende perioden, fra 2022 til 2024, vil Oslo kommune bruke kr 5,5 milliarder til nye anlegg. Spesielt støtter kommunen de 25 nabolagsklubbene (nevnt over), som til sammen får 20 millioner kroner i 2022. I tillegg gir kommunen 20 millioner kroner til sommeraktiviteter i år.

Beate Svenningsen, kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdeling for kultur, idrett og frivilighet, supplerer sjefen sin:

– Når det gjelder utstyr, vil jeg gjerne slå et slag for BUA. BUA er en nasjonal ideell organisasjon som gjør det enklere for barn og unge å prøve flere og mer varierte aktiviteter. I Oslo kan man låne sportsutstyr i elleve BUA-lokaler over hele byen.