Den gamle krigsskolen ved Bankplassen er nå til salgs. Undersøkelsen gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser imidlertid at folk flest er mer fornøyd med de gamle bygårdene og byggverkene fremfor de nye.Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix
Folk flest foretrekker eldre bygårder fremfor minimalistiske nybygg, ifølge ny undersøkelse
— Byutviklere må i større grad ta for seg folks opplevelser av byrommet i utviklingen, og ikke la den styres av markedet og utbyggerne alene, sier forsker Kostas Mouratidis. Undersøkelsen hans sier nemlig at folk setter mer pris på den eldre bebyggelsen i Oslo enn den nye.
Oslo er fylt med blandet arkitektur. Men hva mener egentlig folk om byens fasader, hulrom og ulike hengeplasser? Det ønsket et par forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) å undersøke.
Ved hjelp av VR-briller og 360 graders videoer av hovedstadens bygninger og torg, tok forskerne Kostas Mouratidis og Ramzi Hassan folk gjennom en rekke spørsmål om deres opplevelser av både gammel og ny arkitektur.
— Jeg mener politikere, byplanleggere, eiendomsutviklere og arkitekter i større grad kan og bør vite mer om hvordan design og folks følelse av velvære henger sammen. Det tror jeg våre resultater kan bidra til, sier Mouratidis til Forskning.no.
Åtte gater og torg i Oslo
Deltagerne i undersøkelsen ble spurt om både førsteinntrykket de fikk av eldre og nyere arkitektur og hva de satte pris på eller mislikte ved byggene. De ble også bedt om å rangerte følelsene sine på en skala fra behagelig til ubehagelig, spennende til kjedelig, avslappende til stressende, trygt til utrygt, interessant til uinteressant og aktivt til inaktivt.
Studiet tok for seg åtte offentlige gater og torg, hvorav halvparten besto av nyere, postmodernistisk og moderne arkitektur preget av betong, glass, stål, asymmetri og lite ornamenter, mens den andre halvparten besto av eldre bygårdsbebyggelse fra 1800 til begynnelsen av 1900-tallet.
Damplassen i nedre del av St. Hanshaugen har et romantisk preg som mang en forbigående beboer har latt seg sjarmere av.Foto: Didrick Stenersen / VisitOSLO
Trivdes dårligere med postmodernismen
Ifølge studien til NMBU var de fleste mindre komfortable med den moderne bebyggelsen. Derimot var den tradisjonelle arkitekturen preget av ornamenter, symmetri og naturmaterialer, i større grad å foretrekke.
Særlig Bankplassen var det mange som trakk frem som et av de mest positive stedene, mens nedre del av Toftes gate på Grünerløkka, med sin nyere bebyggelse, kom dårligst ut.
— Nye bygg burde samarbeide med de eldre
— Jeg syns jo det høres logisk ut, sier Charlotte Dedekam. Hun bor i Gamlebyen, og kan si seg enig i mye av det som undersøkelsen kom frem til.
— Selv opplever jeg jo at mange av de moderne byggene mangler den samme personligheten som den eldre arkitekturen har. Oslo er jo preget av mye forskjellig bebyggelse som har oppstått til forskjellige tider satt opp mot hverandre, og dette kan også oppleves ganske usammenhengende og ubehagelig, sier hun og legger til at hun mener byen savner en mer helhetlig struktur.
— Det har jo sin sjarm også, men jeg syns den nyere bebyggelsen burde samarbeide bedre med den eldre. For eksempel ved å ta i bruk mer naturmaterialer og mindre betong og glass.
Charlotte Dedekam (t.v.) og Maria Kanstad mener nybyggene ofte mangler personlighet.Foto: Privat
— Byutvikling burde ikke styres av markedet
Hassan og Mouratidis mener imidlertid at byutviklerne i større grad må ta høyde for folks opplevelser av byrommet når de utviklinger nye bygg og byrom. Ifølge forskerne er ikke det noe markedet og utbyggerne alene burde styre.
— Innbyggerne bør få innflytelse gjennom medvirkning, men deres synspunkter bør også komme fram gjennom studier som denne. Dette er en liten studie i én by. Det vil bli viktig med større studier for å bedre kunne forstå hvordan bebygde omgivelser påvirker folks livskvalitet, sier Mouratidis til Forskning.no.
