Anne gjorde et oppsiktsvekkende funn i Etterstad kolonihage. Sist sett for 100 år siden

Anne C. Eriksen er en ivrig insektfotograf, og nå i juli tok hun et bilde av en tege som hun ikke kunne huske å ha sett tidligere.

– Jeg er veldig opptatt av insekter av alle slag, men kanskje spesielt av teger. En dag så jeg en tege med noen røde flekker sitte på en stor storkenebb-plante inne på min egen parsell i Etterstad kolonihage.

Det hadde regnet mye, men i oppholdet fra regnet, satt den for å tørke seg. Anne fant fram macro-objektivet på kameraet.

Kom fra Trondheim til Etterstad

– Jeg er i overkant ivrig på å fotografere insekter, men klarte ikke finne ut hva slags tege det var.

Etter grundig leting i insektbøker og på nettet sendte hun inn bilde og spørsmål til fagfolk. En insektforsker antydet at dette kunne være et sjeldent funn. 

Noen dager senere kom han fra NTNU i Trondheim ned til Etterstad kolonihager, for å sjekke denne ukjente tegen. Med seg hadde han en insekthåv og ymse remedier.

Sist sett i 1925

– Jeg hadde fanget tegen i et glass med lufting, og den krabbet rundt inni der.

Forskeren, Frode Ødegaard, lette litt rundt på parsellen, og sannelig fant han ikke en tege til, som han tok med til Trondheim for å DNA-teste den.

– Jeg var kjempespent, og etter noen dager bekreftet han at det var den tegen han trodde. Da ble jeg glad.

Det var en tege ved navnet Deraeocoris ruber (den har ikke noe norsk navn). Den ble funnet en del ganger på 1800-tallet, og noen få ganger på 1900-tallet. 

– Siste registrerte observasjon var i 1925. Så nesten 100 år siden sist, altså!

Kritisk truet

Forskerne var redd den var dødd ut, og den var merket som kritisk truet med koden CR som betyr kritisk truet (Critically Endangered) og brukes om arter som har ekstremt høy risiko for å dø ut.

– Wow! Hurra for at den ikke har dødd ut, men lever og har det fint i en kolonihage i Oslo! Kolonihager er altså ikke bare helsefremmende for mennesker, men også for artsmangfoldet, påpeker Anne.

– Ikke hverdagskost

– Jeg tar masse bilder av insekter fordi det er interessant, men det er ikke hverdagskost å ta bilde av en så sjelden art. Det er morsomt å vite at det er flere sjeldne arter i kolonihagen. For noen år siden registrerte jeg en bie som ikke var registrert i Oslo tidligere. 

Det er 88 parseller i Etterstad kolonihage, og beboerne dyrker mange forskjellige planter her. Dermed blir det fine leveforhold for mange insekter.

– Jeg har vært litt bekymret fordi jeg synes det er færre insekter enn tidligere, så et sjeldent funn er selvsagt en inspirasjon til å legge forholdene godt til rette for å tiltrekke oss et mangfold av arter.

Ada kjemper mot kommunens hogstplaner i nærskogen på Haugerud og Trosterud: – Det de har planlagt henger ikke på greip

Undersøkelser (gjort i England og i Tyskland) viser at det er et mye større mangfold av insekter i kolonihager, hvor det er mye blomster, enn i parker, hvor det ofte er mest gress. 

Ønsker seg artsmangfold

– La oss fortsette å gi insektene gode leveforhold ved å sørge for at de får usprøytet god nektar fra alle de gode plantene de liker. Og registrer funn i artsobservasjoner.no, oppfordrer Anne.

Koloniboeren har også en kjepphest:

– Rett utenfor kolonihagen var det tidligere et rufsete jorde med masse ugressplanter som insektene koste seg med. Så gravde Oslo kommune opp og bygget en trafostasjon. Etterpå gjorde de det "pent" ved å så gress.

– Tidlig i sommer var det i ferd med å vokse mye fint ugress der igjen, og jeg gledet meg på vegne av insektene, men nå har anleggsarbeidere dessverre slått det, og det er bare gressplen der. Kanskje kunne kommunen lage blomstereng en der, så kan vi få et enda større mangfold av insekter i nærområdet, foreslår hun.