2017: Terrorsikring på Karl Johan blir midlertidige blomsterkasser. 2021: De midlertidige blomsterkassene står der fortsatt

— Arbeidet med informasjonsinnhenting og en situasjonsbeskrivelse har tatt noe mer tid enn forventet, og prosjektet er forsinket, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

— Dette skyldes nok at en kanskje har undervurdert kompleksiteten i saksfeltet, fortsetter byrådslederen.

• Les også: På Hasle skole tør ikke elever gå alene på do. Dørene går i vranglås. Utgangsdører åpnes ikke. Skolens auditorium er oversvømt. Inneklima er dårlig og lyset fungerer ikke

Kapret lastebil og drepte fem personer

7. april 2017 kaprer en usbekisk asylsøker, som har fått avslag på søknad om opphold i Sverige, en lastebil i Stockholm. Den kjører han i full fart ned Drottninggatan i hjertet av den svenske hovedstaden.

Fem mennesker blir drept og ti skadd etter at terroristen Rakhmat Akilov kjører lastebilen i høy hastighet om lag 500 meter nedover langs den populære gågata, gjennom menneskemengden en fredag ettermiddag.

I Oslo har vi en gate som minner om gågata i Stockholm, Karl Johans gate. Det er en rett gatestrekning som ofte er full av mennesker. I 2017 finnes det ingen barrierer som hindrer en lignende terrorhandling. Og den grusomme handlingen i Stockholm utløser en debatt i Oslo. Som munner ut i at Karl Johans gate skal sikres mot lignende terrorhandlinger.

— Blomsterkassene blir stående til april 2022

Byrådet med Raymond Johansen i spissen har ansvaret for at terrorsikringen kommer i gang, også i 2017. Etter hvert kommer først betongelementer på plass på Karl Johans gate, som barrierer mot lignende terroraksjoner som i Stockholm.

Betongelementene, eller kumrørene, blir etter en stund skiftet ut med de midlertidige blomsterkassene vi fortsatt ser stå på Karl Johan i dag.

På skriftlig spørsmål fra Høyres gruppeleder i bystyret, Øystein Sundelin, svarer Raymond Johansen nå at de midlertidige barrierene, som skulle vært erstattet med permanente sikringstiltak i 2018, blir stående minst ett år til.

— De midlertidige sikringstiltakene i Karl Johans gate går fram til i april 2022. Det er en klar målsetning at en helhetlig plan for sikringstiltak skal foreligge innen tillatelsene går ut, skriver byrådslederen.

— Ikke imponert over byrådslederens svar

— Jeg er dessverre ikke imponert over svaret, og lite tyder på at arbeidet med å sikre gater i sentrum har vært «særlig prioritert» siden 2015, slik byrådslederen påstår. Svaret bærer mest preg av at dette er noe han egentlig ikke har brukt mye tid på å følge opp etter at han opprettet en administrativ arbeidsgruppe i september 2017, sier Øystein Sundelin til VårtOslo.

I kjølvannet av terroren i Stockholm i april 2017 har svensk politi gransket hva som skjedde både før, under og etter. Som under terrorangrepet mot regjeringskvartalet i Oslo og Utøya 22. juli 2011, strømmet det inn uriktige opplysninger fra publikum.

De første meldingene fra publikum i Drottninggatan til Stockholms-politiet gikk ut på at det hadde skjedd en trafikkulykke. Samtidig fikk politiet melding om skyting andre steder i byen. Situasjonen var uoversiktlig og kaotisk.

Men i Stockholm var det rett før terrorhandlingen gjort ett vesentlig grep som skiller byen fra Oslo. I den svenske hovedstaden hadde de gått fra å ha 21 ulike myndigheter som hadde ansvar for terrorsikring, til kun ett nivå med hovedansvar for både sikring og håndtering: Politiet.

Mange involverte i terrorsikring av Oslo

Det hindret ikke terroren som kostet fem menneskeliv og skadet ti. Men det førte til en rask pågripelse. Og det fører til tydelige ansvarslinjer. Det er Stockholms politistyrke som for eksempel avgjør om sentrum skal tømmes og hvorvidt offentlig kommunikasjon skal stanses ved en terrorhandling.

Tilbake igjen til Oslo og nåtid. Norges hovedstad har et mylder av ulike byråkratiske og politiske nivåer på både statlig og kommunalt nivå som skal sørge for terrorsikring. Noe byrådsleder Raymond Johansens svar til Høyres Øystein Sundelin bærer preg av.

— Det er etablert et prosjekt for sikring av gater og byrom som ledes av beredskapsetaten og forøvrig med deltagelse fra bymiljøetaten, brann- og redningsetaten, plan- og bygningsetaten og Oslo Havn. Øvrige kommunale virksomheter og eksterne aktører skal involveres der det er relevant, skriver byrådslederen.

Oslos beredskapssjef lovet ferdig plan i 2018

Raymond Johansen lovet altså i 2017 en plan for terrorsikring av sentrum innen utgangen av 2018. Løftet ble fulgt opp av Oslo kommunes beredskapssjef Ann Kristin Brunborg, som understreket at blomsterkassene kun var en kortvarig løsning.

— Det som står i gatene nå er en midlertidig løsning, i påvente av en plan som har vært under utarbeidelse en stund. Endelig rapport fra arbeidsgruppa kommer på slutten av året, sa hovedstadens beredskapssjef i 2018.

Øystein Sundelin og Høyre mener det nå er på tide å få fortgang i arbeidet med en plan for terrorsikring av Oslo sentrum.

— Ingenting er viktigere enn innbyggernes helse og sikkerhet. Sånn sett kan man hevde at midlertidige sikringstiltak er bedre enn ingen sikringstiltak. Nå vet vi at blomsterurnene, som skulle vært fjernet allerede i november 2019, skal stå til våren 2022. Vi er selvsagt spent på hva byrådslederen planlegger å gjøre, sier Høyres gruppeleder i bystyret.

— Ikke la det gå partipolitikk i terrorsikring

— Det var byrådslederen, som etter politisk press, plasserte ut kumrørene på Karl Johan i november 2017, sju måneder etter bilterroren i Stockholm, og nesten et år etter terrorangrepet mot julemarkedet i Berlin, påpeker Sundelin.

— Derfor legger vi til grunn at byrådslederen også har en plan for hva han eventuelt vil erstatte blomsterurnene med, eller om Johansen planlegger å fjerne dem helt. Paradoksalt nok justerte PST trusselnivået i Norge ned drøyt to uker etter at kumrørene ble satt ut, men det kan raskt endre seg igjen, sier Øystein Sundelin.

— Hvordan bør arbeidet med å permanent sikre Karl Johans gate og nærliggende gater gjøres?

— Terrorsikring er alt for viktig til at vi skal la det gå partipolitikk i det. Samtidig innebærer mange av de faglige vurderingene fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og PST at mye ikke kan diskuteres i full offentlighet slik vi normalt gjør i bystyret. Derfor er det viktig at det jobbes tett mellom byrådet, gårdeiere og politiet samtidig som bystyret involveres når det er hensiktsmessig og på egnet måte, mener Sundelin.

— Orienterer gjerne bystyret før våren

I sitt skriftlige svar til Høyre og Sundelin understreker Raymond Johansen at arbeidet med sikring tas på alvor. Og byrådslederen påpeker at han vil informere bystyret i løpet av første kvartal i år.

— I arbeidet med løsninger for permanente sikringstiltak for Karl Johans gate og Jernbanetorget, planlegges det å gjennomføre en sikringsrisikoanalyse som kan konkludere med hvilket nivå av sikring på tiltak som er nødvendig og tilstrekkelig i forhold til risiko. Åpne trusselvurderinger fra PST er sentrale i arbeidet med beslutningen, skriver byrådslederen.

— Jeg ser at dette arbeidet kan være tjent med god tverrpolitisk forankring. Om ønskelig kommer jeg gjerne til bystyret, eventuelt i lukket møte, i første kvartal 2021 for å orientere mer detaljert om status, skriver Raymond Johansen.