To tomme bygårder kan gi Oslo sårt tiltrengte leiligheter: – Nå må kommunen bruke forkjøpsretten, sier lokalpolitikeren

– I Gamle Oslo har vi en stor mangel på rimelige utleieleiligheter. Nå bør kommunen kjenne sin besøkelsestid og benytte seg av den kommunale forkjøpsretten for å sikre seg disse to bygårdene, sier lokalpolitiker for Rødt i bydel Gamle Oslo, Ane Kathrine Øverseth Olsen, til VårtOslo.

Vi møter henne utenfor den gamle bygården i Oslo gate 39 som nå ligger ute for salg. Her er det tomt i næringslokalene i første etasje, mens det fortsatt bor folk i de syv leilighetene i byggets øvrige etasjer.

– Spesielt har bydelen behov for litt større familieleiligheter. Da hadde det passet bra om byrådet kan kjøpe denne gården, og deretter tilby de som allerede bor her leiekontrakter for en rimelig penge, mener hun.

Den verneverdige bygården på Tøyen har stått tom i 30 år – nå vil en av eierne legge gården ut for salg

– Passer fantastisk godt

Med Oslo gate for salg og muligheter for at Håkons gate også legges ut, mener Øverseth Olsen et kommunalt kjøp vil kunne gi kommunen og bydelen akkurat det de trenger i dagens harde boligmarked.

– Når du ser på profilen til disse to bygårdene, vil disse kunne gi oss akkurat det vi i dag trenger for rimelige utleieleiligheter. Kommunen burde ta ansvar for å tilby utleieleiligheter i større grad enn de gjør i dag, siden tilgang til å få kommunal bolig er sterkt behovsprøvd og mange med vanlig inntekt sliter på det private leiemarkedet, sier Rødt-politikeren.

Hun mener de to bygårdene vil være en fantastisk mulighet til å gi et tilbud med større familieleiligheter. Dette er noe bydelen i dag sliter med å tilby, påpeker politikeren, men medgir at begge eiendommene kanskje trenger en viss oppussing før eventuelle kommunale leieboere kan flytte inn.

– Det er en investering som så absolutt vil være verdt det, mener Øverseth Olsen.

Utleietopp: – Altfor mange får seg ikke bolig i hovedstaden

– Mye prat, lite handling

Øverseth Olsen peker i så måte på at bydel Gamle Oslo er en pilotbydel i kommunens satsing på en alternativ boligsektor. 

Sånn sett mener hun et kjøp av både gården i Oslo gate, og den helt tomme og større gården i Håkons gate 12, ville være et signal om at de styrende partiene i byen mener alvor med sin prat om en seriøs satsing på den «tredje boligsektoren» i byen.

– Byrådet snakker mye om at de ønsker å gjøre det lettere for vanlige mennesker her i byen å komme inn på boligmarkedet. Så langt har det blitt mye prat og lite handling, mener Rødt-politikeren.

Hun ser nå derfor de to bygårdene som en mulighet for byrådet til å gjøre ord om til handling.

– Det er ikke ofte en får en mulighet som dette til å gi kommunen tilgang på mer boligmasse til ikke-kommersielle boliger, mener Øverseth Olsen.

Boligekspert: – Brutalt leiemarked for studenter nå

– Viktig med «billig» leie

Lokalpolitikeren mener det er viktig, dersom kommunen velger å overta de to bygårdene, at de gjør det med tanke på å tilby de som bor der, eller eventuelt skal flytte inn, en mulighet til å leie til langt under dagens markedspris.

– I dag er det nesten umulig for vanlige folk å komme inn på boligmarkedet her i byen. Da er det viktig at kommunen gir beboerne en månedsleie som ligger langt under minstepris, understreker hun.

Hun frykter et eventuelt salg til private aktører vil føre til at leieprisene vil følge markedet, og dermed ikke oppfylle behovet bydelen har for rimelige utleieleiligheter.

Nye eiere nektes å gjøre om den gamle Kampen-butikken til bolig: - Viktig del av byens identitet

Har ennå ikke vurdert bruk av forkjøpsrett

I byrådsavdeling for byutvikling svarer kommunikasjonsrådgiver Ingvild Hancke Øgstad at byrådet for bygården i Oslo gate 39 foreløpig ikke har kommet så langt i prosessen at de har vurdert om det kan være interessant for å kommunen å benytte seg av den forkjøpsretten.

Bygården i Håkons gate er foreløpig ikke til salg, og et eventuelt kjøp har dermed foreløpig heller ikke vært et tema til diskusjon.

Når det gjelder kritikken mot byrådets arbeid med den tredje boligsektoren, mener byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG) at det ikke stemmer at byrådet har vært passive.

– Arbeidet med rimeligere boliger og ny boligpolitikk har vært omfattende og juridisk komplisert, men skrider frem, forklarer han.

– Nå som vi endelig har fått godkjent å selge rimeligere boliger av ESA forventer jeg at regjeringen følger opp. Vi må få staten på banen om vi skal få til endringer som monner i et fullstendig deregulert marked, sier Hermstad.

– Helt avgjørende

Byråden peker videre på at det sittende byrådet i sitt boligsosiale arbeid har opprettet et eget boligselskap i samarbeid med private aktører, «pushet» private initiativ blant annet i samarbeid med OBOS og endelig fått på plass en modell for salg av boliger til 80 prosent av markedspris.

– For at kommunen skal lykkes, er det helt avgjørende at vi får regulere inn en andel rimeligere boliger i private prosjekter, sier Hermstad.

– Mitt mål er at vi på sikt kan regulere inn for eksempel 20 prosent rimeligere boliger i alle nye utbyggingsprosjekter. Da begynner vi å se en virkelig endring, mener byutviklingsbyråden.

Melina transformerte den tomme bakgården til populær møteplass for naboene på Grünerløkka – nå må hun fjerne alt av planter, drivhus og møbler