Gamle og nye miljøsynder samt lav vannutskiftning har tatt kvelertak på Indre Oslofjord

I 1977 ble Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord dannet. Fortsatt er det Oslofjordens beste håp. Fagrådet overvåker fjorden, og knytter til seg landets beste eksperter for å få økosystemet på fote igjen.

På 1970-tallet var Indre Oslofjord sterkt forurenset, påvirket av kloakk og annet utslipp som gikk rett i sjøen. Flere mennesker rundt fjorden gjorde det nødvendig å rense utslippene og kloakken. Renseanlegg ble bygget, og i 1977 ble Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord dannet.

• Les også: Miljøbevegelsen raser fortsatt over giftslamdumping og sprenging av grunner i Indre Oslofjord

— Fagrådet er et samarbeid mellom kommunene rundt indre fjord og har som oppgave å overvåke vannkvaliteten, slik at vi kan være i forkant, om forandringer skulle skje, sier nåværende leder Sigurd Grande.

Fagrådet har knyttet til seg stor ekspertise. Fra forskningsskipet Trygve Braarud gjør fagfolkene fra Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet stadige undersøkelser av fjorden. Norsk institutt for vannforskning skriver i en rapport, etter i alt 19 tokt på fjorden i 2019, at vannkvaliteten er moderat eller dårlig i hele Indre Oslofjord.

Lite utskiftning av vann

— Menneskelig aktivitet som påvirker fjorden, kan vi gjøre noe med. Indre Oslofjords problem fra naturens side, er at vannet sjeldent blir skiftet ut. Det sørger det trange og grunne Drøbaksundet for. Vannet på dypt vann i indre fjord får mindre og mindre oksygen ettersom tida går. Til slutt blir vannet giftig, forklarer Sigurd Grande.

— Redningen er at når vinden har stått på lenge i fra nord, vil vannet i fjorden bli presset utover, og nytt friskt vann vil strømme inn over terskelen ved Drøbaksundet. Det ser ut til at dette skjer sjeldnere nå enn tidligere. Dermed får vi oftere dyprenner med giftig vann i indre fjord, sier Grande.

Vannet i de dypeste delene av Bunnefjorden er det som sist blir byttet ut. Inne i Lysakerfjorden er det også dypere områder som lider, når nytt vann ikke kommer til.

• Les også: Fettet fra Oslos julebord kan samles inn og brukes til biodrivstoff

Tiltak som virker

Sprengningene av grunnen har ikke vært på Fagrådets agenda.

— Det vi vet, er at det er for lite kunnskap om miljøgifter. Å få mer kunnskap om dette må være et av målene for framtida, sier Grande.

Grande har imidlertid gode meldinger å komme med. Etter at renseanlegget på Bekkelaget senket utslippet av renset vann ned på 50 meters dyp, skapte dette en bede vannsirkulasjon, og det igjen er positivt for vannkvaliteten i området. Renseanlegget til Nordre Follo slipper nå ut renset vann på 136 meters dyp i Bunnefjorden.

• Les også: Uvanlig torskedød i Indre Oslofjord i desember

Nytt renseanlegg underveis

— Vi kan allerede nå se at disse tiltakene har gitt en bedring av oksygennivået på disse stedene, forteller Grande. Han er imidlertid klar på at det gjenstår mye arbeid før avløpsnettet rundt fjorden, og ikke minst i Oslo er oppgradert.

— Skulle vi byttet ut i en fei, måtte vi grave opp hele sentrum av byen på en gang, sier han.

Han forteller videre at et nytt og oppdatert renseanlegg på Bekkelaget snart vil åpne, og at renseanlegget VEAS på Slemmestad, som tar unne 70 prosent av kloakken fra Oslo, Asker og Bærum også blir utvidet.

Dødt på 13 meter i Paddehavet

Oceanolog hos Norsk institutt for vannforskning og sjef for overvåking av Oslofjorden, André Staalstrøm, sier at dumpingen av giftslammet ved Malmøykalven i 2006 ble utført på en ulovlig måte, men at tildekkingen imidlertid ser ut til å ha fungert godt.

For Oslo havn har flyttingen av slammet vært positiv. Han er bekymret for all byggeaktivitet ved og i havnebassenget som kan spre miljøgifter i fjorden.

– Sprengningen av grunnene er enda en årsak til at det er vanskelig å være fisk i Oslofjorden. Sprengningen har fjernet levehabitat for mange arter, sier han.

Miljødirektoratet mener Kystverket brøt forurensningsloven da de sprengte skjær og grunner i Oslofjorden vinteren 2016. Sprengningsarbeidet foregikk i torskens gytetid og på noen av torskens viktigste gyteområder i fjorden. Fjerningen av grunnene fjernet også mye av spisskammerset til fisken i Indre Oslofjord.

Ønsker seg renset vann

Som Sigurd Grande, ser Staalstrøm en positiv effekt ved at renset ferskvann slippes ut på dypere vann fra Bekkelaget renseanlegg.

– I samme området av fjorden har vi Paddehavet, hvor det på 13 meters dyp ikke lenger finnes liv. Noe av årsaken er naturgitt, men menneskelig aktivitet har tilført fjorden mye biologisk avfall som er med på å ødelegge livet på dypere vann. Jeg har et ønske om at vi kunne slippe ut renset ferskvann også andre steder enn fra Bekkelaget. Det ville gi bedre gjennomstrømming og bedre vannkvalitet for livet i fjorden, for eksempel i Oslo havn, sier Staalstrøm.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.