Rødt fremmer forslag i Oslo bystyre om et totalforbud mot røyking ved kollektivholdeplasser for å skåne sårbare grupper som barn og syke mot passiv røyking.
Selv om dagligrøyking i Oslo har sunket til å omfatte kun 5–6 prosent av befolkningen. Rødt vil likevel ha et forbud og mener dagens regler på holdeplasser er for utydelige.
Stortinget har i sitt utvidede røyekforbud unnlatt generelle holdeplassforbud fordi det er vanskelige å håndheve. Også miljø- og samferdselsbyråd Marit kristine Vea (V) peker på at et forbud ved Oslos 4000 holdeplasser vil være vanskelig å håndheve.
Vea understreker likevel at hun støtter målet om røykfrie holdeplasser, men vil i første omgang prioritere røyekforbud ved fysisk avgrensede holdeplasser etter mønster fra storbyer som London og Paris.
Ifølge de siste oppdaterte tallene fra Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå (SSB) er det rundt 5-6 prosent av Oslos befolkning mellom 16 og 79 år som kan kalles dagligrøykere.
Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 7 prosent. Tar vi med såkalte festrøykere, havner tallet ifølge SSB på 8-10 prosent både i hovedstaden og resten av Norge.
Snus har tatt over
Siden innføring av røykeloven i 2004 har antallet røykere i Norge sunket dramatisk. I tillegg peker fagfolk på at nedgangen også kan tilskrives stadig høyere avgifter, hyppige informasjonskampanjer og endrede sosiale normer.
Blant ungdom og unge voksne har daglig røyking nesten forsvunnet helt og blitt erstattet av snus eller av-og-til-røyking.
Likevel foreslår Rødt bystyrepolitikere Siavash Mobasheri og Mari Rise Knutsen at det innføres et forbud mot røyking på og ved alle kollektivholdeplasser i Oslo.
– Oslo skal være en by der alle kan bruke kollektivtransporten uten å bli utsatt forhelseskadelig tobakksrøyk, skriver Rødt-politikerne i forslaget som fremmes for bystyret.
Ulikt stortingsvedtak
Rise Knutsen og Mobasheri viser til at holdeplasser er nødvendige hverdagsrom der særlig sårbare grupper, som barn, eldre og syke.
Rødt-politikerne peker også på at Stortinget har vedtatt røykeforbud ved lekeplasser, utendørs idrettsområder og i private kjøretøy der barn er til stede.
Det er likevel verdt å ha i mente én side ved det Stortinget vedtok versus det Rødt foreslår i Oslo bystyre
Begrunnelsen i Stortingets utvidede røykeforbud var at det skulle fokuseres på arenaer hvor barn oppholder seg spesielt.
Fremfor uoversiktlige offentlige rom som fortau og holdeplasser, der et røykeforbud er vanskeligere å håndheve.
Avviser moralisering
I forslaget understreker Mobasheri og Rise Knutsen at de ikke «moraliserer over enkeltpersoner som røyker».
– Ruters egne reisevilkår forbyr allerede røyking på transportmidler, innendørs på Ruters områder, ved inngangspartier og utendørs på Ruters områder der dette er merket.
– Det viser at røykfrie soner allerede er en del av dagens system, men at praksisen er ufullstendig og lite tydelig for mange reisende, heter det i Rødt-forslaget.
Ifølge vanlig praksis bes byrådet gi kommentarer til private forslag fremmet av bystyrerepresentanter.
– Kan ikke håndheves
Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) er ikke uenig med Rødt i at røyking på og ved kollektivholdeplasser utgjør en helsefare og plage for utsatte grupper som barn og syke.
Hun påpeker imidlertid at Ruter mener det er en del praktiske vansker med et røykeforbud ved holdeplassene.
– Å sørge for røykfrihet og håndheving av dette på omkring 4000 holdeplasser i Oslo er en så stor oppgave at det i praksis ikke lar seg håndheve, skriver Vea i uttalelsen til Rødt-forslaget.
Samferdselsbyråden sier likevel at hun vil at Ruter har som mål å få alle Oslos holdeplasser røykfrie.
– Jeg vil ta initiativ til at Ruter går videre med å innføre røykfrie holdeplasser i Oslo, i tråd med deres anbefalinger og i første omgang på holdeplasser som er tydelig fysisk avgrenset, skriver hun.
– Det er også slik regelverket praktiseres, for eksempel i London og Paris, skriver Marit Kristine Vea.
