Å bli kvitt brua "ingen" vil ha er vanskeligere enn først antatt. En stor aktør kan stanse alle planer om riving

I årevis har debatten rast om hva man egentlig skal gjøre med Nylandsveien, som også består av en nær 600 meter lang bro over Vaterland og Grønland.

Trafikkmaskinen lenger sør, Bispelokket, ble fjernet i 2011. Det ble gjort i forbindelse med videreutbyggingen av Bjørvika etter at Operaen for lengst sto ferdig.

- Svært komplisert

I en konseptvalgutredning (KVU) i 2021 gikk bymiljøetaten inn for at Nylandsbrua skulle rives. Noe flertallet i bystyret støttet og som ville åpnet opp byrommet der Akerselva skiller Vaterland og Grønland.

Se hva som står foran på Oslo-trikken Sporveien tester ut

Nå viser det seg imidlertid at bymiljøetaten har begynt å tvile. 

Det går frem av et notat sendt etter en rekke spørsmål Rødt har stilt byrådet om eierforholdene knyttet til området rundt Nylandsveien og brua.

- Endringer av trafikksystemet og konstruksjonen i Nylandsveien er en svært komplisert oppgave som vil kreve et omfattende stykke arbeid, skriver bymiljøetatens direktør, Gerd Robsahm Kjørven, i notatet.

Mange ulike eiere

Det er svært mange ulike aktører med helt forskjellige behov som må være med på en slik endring, påpeker Kjørven.

La oss først se på hvem som eier hva, og deretter komme tilbake til bymiljøtatens syn på hva som er de største hindrene for å rive brua, slik et flertall av Oslos politikere har ønsket i årevis.

I hver ende av Nylandsbrua ligger det rundkjøringer. Den sørligste rundkjøringen eies av Statens vegvesen. Den nordligste rundkjøringen, like ved Elgsletta, eies av Oslo kommune.

Selve brukonstruksjonen eies av Oslo kommune, men i og med at deler av veinettet er statlig, mener bymiljøetaten at grensesnittet rent juridisk er vanskelig å tolke.

I tillegg har Sporveien, som er et kommunalt aksjeselskap, eierinteresser i og ved brua. Det samme gjelder nettselskapet Elvia, som er Hafslund ECOs datterselskap. Som igjen eies av Oslo kommune.

Drift og vedlikehold av brua ligger under bymiljøetaten. Men fordi både Sporveien og Elvia også har anlegg knyttet til brua, er begge selskapene også delansvarlig for vedlikehold og drift.

Kan sette ned foten

- Disse anleggene er bygd i ett, og er avhengig av hverandre. Man kan med andre ord ikke enkelt fjerne det ene uten å påvirke det andre. Grensene mellom disse anleggene er overlappende, skriver Gerd Robsahm Kjørven i notatet.

Ettersom det i hovedsak er kommunen som er grunneier, enten direkte eller indirekte via kommunale aksjeselskaper, er det egentlig ingenting som hindrer bymiljøetaten å stenge Nylandsveien. Og dermed forberede riving. 

Men det er en stor aktør som likevel kan sette ned foten - Statens vegvesen.

Har trolig loven på sin side

Etter stenging av Ring 1, som forblir stengt de neste fire årene, anser trolig Statens vegvesen Nylandsveien som en enda viktigere veiforbindelse mellom statlige riksveier.

Riksantikvaren vil stoppe rivingen av Oslo fengsel: – Umulig å bevare, sier fengselet selv

Oslo kommune har fått delegert myndighet til å håndheve skiltforskriften. Men dersom Statens vegvesen er uenig, kan slike endringer bringes inn for Vegdirektoratet. 

Og en stenging av Nylandsbrua, med sikte på riving, kan bli stanset av direktoratet.

Da kan Statens vegvesen, med loven i hånd, endre klassifiseringen av Nylandsveien og brua til en riksvei. Dermed er Oslo kommune egentlig satt sjakk matt. Og får ikke revet brua.

- Det er trolig høyst aktuelt i dette tilfellet da en stenging av Nylandsveien uten en grundig prosess i forkant vil få store trafikale konsekvenser for riksveinettet i Oslo, mener toppsjefen i bymiljøetaten.

- Store trafikale konsekvenser

- Statens vegvesen har også rettigheter etter Veglova § 57. Konstruksjonen som Oslo kommune og Statens vegvesen eier henger sammen, og vi kan ikke uten videre endre/ koble fra den ene uten å påvirke/endre på resten av konstruksjonen, skriver Gerd Robsahm Kjørven.

I notatet fra bymiljøetaten understrekes det at dersom Oslos politikere ønsker å rive Nylandsbrua, må staten være med. Men selv med en grundig reguleringsplan, vil Statens vegvesen kunne sette seg på bakbeina, advarer etaten.

- Å rive broa vil trolig kreve reguleringsplan siden dette er et stort inngrep med omfattende trafikale konsekvenser. Da har Statens vegvesen innsigelsesmyndighet, skriver hun.

Notat avdekker: Unibuss-konkurs ville påført Ruter, Sporveien og kommunen gigantsmell i milliardklassen