Snart står Norge igjen med bare tre postkontor. To av dem ligger i Oslo

– Vi har jo visst ganske lenge at dette er det siste året. Det ble bestemt for flere år siden at gårdeier skal selge. 

– Da tok Posten beslutningen om at det ikke var behov for postkontor på Vika, samtidig som de tok samme avgjørelse på Grønland, St. Olavs plass, Lovisenberg og flere andre steder, sier Terje Hagen, daglig leder i Posten Vika.

Alle ansatte som ønsker det har jobb videre i Posten, mest sannsynlig på ett av de to andre kontorene. Noen er gamle nok til at de sannsynligvis velger å pensjonere seg.

Hagen sier at det ikke er med lett sinn at han må bytte arbeidsplass.

– Jeg har jobbet 40 år i Posten, og har også jobbet på postkontor som har blitt nedlagt tidligere. Sånn sett er jeg vant til det, men det er jo dumt. Samtidig, ut ifra kundesituasjonen og antallet kunder, er det en forståelig avgjørelse. Det jo alltid litt kjedelig når det rammer en selv, og vi skulle jo gjerne flyttet over gata og fortsatt der, men sånn er det ikke.

– Vi har en egen kompetanse

– Hva vil du si er fordelene ved å ha et postkontor?

– Først og fremst at man treffer et menneske. Det er jo mangelvare i mange etater, bedrifter og i samfunnet generelt nå om dagen. Det er chatboter, AI og stadig mer automatisering. Når man blir 60 pluss, som meg, så er det ikke alle som er overveldende positive til det.

– I tillegg er ventetiden på kundeservice på telefon veldig lang, så da er det mange som foretrekker å komme innom og stille oss spørsmål direkte istedenfor.

Savner du en julegave? Over 17.000 pakker i Oslo er fortsatt ikke hentet

– Hva med de som ikke er så gode med apper eller ikke engang har smarttelefon?

– De aller fleste under 80 år bruker smarttelefon og er ganske digitale. Det er jo den veien samfunnet går, og vi mener jo at vi har et tilbud for alle, selv de uten digital kompetanse. Det kan hende at det tar litt lenger tid å få pakken, men alle får posten sin.

– Post i Butikk skal være fullverdig tilbud til det aller meste, også for en 80-åring. Forskjellen på et postkontor og Post i Butikk er at vi er ansatt i Posten og de er ansatt i butikk, og driver mer med butikkting. Spesielt vi som har jobbet 30–40 år i Posten har en egen kompetanse.

– Kan bli litt ubehagelig

Hagen er mer opptatt av kundene enn sine egne følelser i forbindelse med nedleggelsen.

– Vi har visst dette såpass lenge at vi ikke har så veldig mye følelser knyttet til dette. Det viktigste for oss er at vi kan begynne å snakke med kundene om hva de må gjøre fremover. Vi har jo over 1200 postbokser som ikke får plass i en butikk. Så det må jo finnes noen løsninger for hvordan de skal få posten sin. Det er jo det kundene lurer på nå, og som vi ikke kan svare de på. Så det kan jo bli litt ubehagelig å prate om.

Han tror kundene aksepterer utviklingen og har funnet alternative Post i Butikk-steder de kan få hjelp.

I årevis fryktet naboene ras fra skråningen i Gamlebyen. Så rullet en bit av muren ned: – Kan miste flere blokker når som helst

Ett av de største savnene for Hagen kommer til å bli turistene fra Aker brygge som kommer innom for å kjøpe postkort og frimerker.

– Bare da du sto og ventet på meg var det jo både tyskere og noen fra Asia innom, forteller han.

– De blir glade

Flere av de ansatte ved filialen uttrykker at de synes det er synd at postkontoret må stenge dørene.

– Det er ergerlig, men vi får ikke gjort noe med det, sier kundebehandler Aiyampillai Sivakumaran, som har jobbet i Posten i 22 år, på Vika-kontoret i sju år.

– Mange liker å møte folk istedenfor de automatiserte løsningen. Spesielt de eldre. Mange sier at de blir glade når de møter oss.

– Men du får fortsette å jobbe i Posten?

– Ja, jeg tror det. Vi vet ikke ennå, men vi håper det.

– Det er kjipt

En av de faste kundene hos Posten Vika er Haymer Ulises Avendano (37).

– Skal det legges ned? Det visste jeg ikke. Det var jo trist. Jeg har brukt dette postkontoret hyppig i over ti år, og er veldig fornøyd med servicen.

En annen kunde som trekker frem kundebehandling er Tore Martin Austheim (33), som bor rett rundt hjørnet, i Homansbyen.

– De som leverer ut post i butikken er en slags hybrid av en postarbeider og en butikkarbeider, og det synes jeg er litt kjipt. For da får du ikke Posten-opplevelsen. Du får mer en mer stressende situasjon, fordi de har mye annet å gjøre. På Posten opplever jeg at det er god kundeservice, og at de har lyst til å hjelpe. Litt som på Vinmonopolet. At det er folk som er serviceinnstilte og vet hva de driver med. Nå skal alt automatiseres og effektiviseres. Så ja, det er kjipt at det skal legges ned.

– Et bedre tilbud

Siden Posten Norge begynte å legge ned postkontorer på midten av 1990-tallet, gikk de fra 31.614 ansatte ved årtusenskiftet, til 12.649 ansatte ved utgangen av 2023. I 2020 bestemte Posten at 25 postkontorer skulle legges ned innen 2023.

– I all hovedsak så har Post i Butikk tatt over for postkontorene. De første Post i Butikk kom i 2000, og i dag er det rundt 1350 betjente hentesteder over hele landet. I tillegg fins det over 2100 lokasjoner for pakkebokser.

– Vi har flere hentesteder i dag enn noensinne i Postens historie, sier presse- og kommunikasjonsrådgiver i Posten, Aleksander Hømanberg, til VårtOslo.

Han sier at han tror at de fleste ikke vil reagere nevneverdig på nedleggelsene.

– Jeg tror de aller fleste synes at tilbudet med å kunne hente pakker gjennom hele butikkens åpningstider og gjennom hele døgnet i pakkeboksene er et bedre tilbud enn postkontorene, som gjerne stengte før man rakk hjem fra jobb.

Holder stand på Majorstuen og i Nydalen

Hømanberg sier samtidig at det ikke er noen planer om å legge ned de tre siste.

– I dag er det fortsatt tre postkontor igjen i Oslo, men når leiekontrakten vår i Vika går ut i år, så er vi nødt til å legge ned. De to gjenværende i Oslo skal fortsatt holdes åpne.

Landets største utleveringssted for pakker, Majorstuen postkontor i Kirkeveien, fortsetter å holde åpent. Det samme gjør Nydalen postkontor, rett ved Storo Storsenter. I tillegg fortsetter verdens nordligste betjente postkontor i Longyearbyen på Svalbard.

Trikker, busser og syklister gjør Bjørvika-barnas skolevei til et mareritt: – Det føles som de små barna ikke eksisterer