Siri Sjøgren Selmer og datteren Agnes (15) er begge enige i at det er litt vel mye data i skolen i Norge sammenlignet med den italienske skolen. – Det er dumt at vi er så mye på skjermen, sier Agnes.Foto: Privat
Agnes (15) synes det er for mye skjerm i Osloskolen: – Jeg skulle ønske vi skrev mer på papir
– Jeg foretrekker å bruke blyant, det setter seg mye bedre i hjernen. Jeg husker mye bedre det jeg skriver for hånd, mener 15-åringen.
Agnes (15) flyttet tilbake til Oslo etter tre år på skole i Italia.
Videoen hennes om møtet med norsk skole har gått viralt.
Hun synes det er for mye skjerm i skolen og ønsker mer undervisning på papir.
Moren påpeker at det ikke er kritikk rettet mot lærerne, men de politisk bestemte endringene og læreplanen.
– Jeg pugger om boka mi og forfatterne, det er jo sånt man gjør. Jeg er ikke vant til å bare kunne søke opp sånne ting på PC-en.
Det sier 15 år gamle Agnes Selmer i en video som har gått viralt på Instagram.
Hun forteller om møtet med norsk skole etter tre år i Italia, og undret seg blant annet over hvor lite elevene måtte pugge, og hvor mye de kunne bruke internett i skolearbeidet.
Kritisk til endringene i skolen
Agnes hadde nylig kommet tilbake til Osloskolen da klassen skulle jobbe med Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte. Hun hadde memorisert forfatter, utgivelsesår og andre detaljer om boken.
Men da oppgaven var å lage en podcast om boken, og elevene hadde fri tilgang til internett, ble Agnes noe skuffet. Klassekameratene ble på sin side overrasket over at hun kunne så mye om boken uten å ha søkt det opp.
Videoen er filmet og lagt ut av moren, forfatter Siri Sjøgren Selmer, som har bodd i Italia sammen med sine barn de siste tre årene.
– Jeg har under tiden formidlet mye på sosiale medier hvordan Italia løser undervisningen, fordi jeg generelt er kritisk til flere av de politisk styrte endringene utført i norsk skole, sier Selmer.
Hun trekker særlig fram innføringen av én digital enhet til hver elev.
– Med Riksrevisjonens og Pisa-undersøkelsens resultater i bakhodet ønsket jeg med denne videoen å vise hva som forventes av elevene i Italia. Hvordan elevene i Italia lærer å forberede seg til for eksempel prøver. Kontrasten mellom de to systemene.
– Skulle ønske vi skrev mer på papir
Agnes mener selv at skjermbruken i norsk skole er for omfattende.
– Jeg synes det er dumt at vi er så mye på skjermen. Jeg skulle ønske vi skrev mer på papir, også fordi jeg får litt vondt i hodet når jeg leser mye på skjerm eller er mye på skjerm.
Hun opplever også at hun husker bedre når hun skriver for hånd.
– Jeg foretrekker å bruke blyant, det setter seg mye bedre i hjernen. Jeg husker mye bedre det jeg skriver for hånd.
Moren mener skolen burde gå tilbake til en løsning der digitale verktøy brukes mer avgrenset.
– Jeg tenker at jeg vil ha tilbake de gamle datarommene. Slik er det fortsatt i Italia. Også for de eldre klassene.
Hun er ikke bekymret for at norske elever skal bli hengende etter teknologisk.
– Det lærer de så fort uansett. Men en penn og en blyant ser de kanskje aldri igjen.
– Man lærer fra grunnen av
Selmer mener en viktig forskjell mellom skolesystemene er hvor mye vekt som legges på grunnleggende kunnskap.
– Man lærer fra grunnen av. Ikke bare lesing, skriving og regning, men i alle fag må man lære det grunnleggende først. Det hopper vi litt over i Norge.
– De går mer i dybden og har et vanskeligere og mer omfattende pensum.
Samtidig understreker hun at det italienske skolesystemet også har klare ulemper.
– Men alt er ikke rosenrødt. Det er for tøft for mange, og mange blir såpass skolelei at de ikke fortsetter på universitetet.
– Mange barn har angst for læreren og skolen og orker ikke lekser. Det er lite tid til fritidsaktiviteter for dem som vil satse på idrett eller kunstfag.
For Agnes er erfaringen med begge skolesystemene nyttig.
– Norge føles mindre krevende og gir meg mer fritid. Jeg synes det er bra å ha erfaring fra begge systemene, fordi jeg har lært forskjellige måter å lære på.
– Ikke lærernes skyld
Agnes forteller at skolehverdagen i Italia var omtrent like lang som i Oslo, men at skolearbeidet ikke stoppet da skoledagen var over.
– I Italia hadde jeg skole omtrent seks timer hver dag, og etterpå kunne jeg bruke rundt tre timer på lekser og noen ganger timer på pugging etter det.
I Oslo bruker hun langt mindre tid på skolearbeid hjemme.
– I Oslo er skoledagene også rundt seks timer, men jeg bruker mye mindre tid på skolearbeid hjemme og det er mye lengre friminutt på skolen. I Italia hadde vi nesten ikke friminutt.
For mor Selmer er den store responsen på videoen et tegn på at mange foreldre er opptatt av utviklingen i norsk skole.
– Det føles litt både og. Det er alltid gøy når noe man forsøker å formidle slår an, men grunnen til at denne slo an er vel at mange er bekymret for norsk skole, og det er jo ikke et godt tegn.
Hun understreker samtidig at kritikken ikke er rettet mot lærerne.
– Det er viktig å understreke at jeg aldri har ment at dette er lærernes skyld. Lærerne jobber og sliter og gir alt de har til elevene, og det er jeg dem evig takknemlig for. Det er de politisk bestemte endringene i skolen og læreplanen jeg kritiserer.
