Protester fra elever og foreldre kan ha ført frem: Det blir ny vurdering av skolene som foreslås nedlagt

Da utdanningsetaten møtte bystyrets utdanningsutvalg onsdag, var det varslet en gjennomgang av den foreslåtte skolebehovsplanen for 2026 til 2045. En plan som blant annet innebærer nedleggelse av fem skoler.

I tillegg foreslås det stans for planlagte skoler, endringer ved eksisterende skoler og at pågående byggeprosjekter stoppes.

1000 høringssvar

Noen få timer før fristen for innsending av høringsuttalelser gikk ut ved midnatt 14. mai, kunne utdanningsetaten opplyse om at det er kommet inn nær 1000 ulike innspill fra hele byen.

DEBATT

– Er det virkelig mer effektivt å stappe klasserom fulle og øke slitasjen? Og å risikere å måtte gjenåpne nedlagte skoler om få år

Med andre ord har den foreslåtte skolebehovsplanen skapt et voldsomt engasjement. 

Et engasjement utdanningsetaten både har merket seg og som de lover å ta hensyn til.

– Vi vet ganske mye om skolene våre. Men det er også mange ting vi i utdanningsetaten ikke vet, sa etatens seksjonssjef Aasta Llanos-Ytre til bystyrepolitikerne.

– Vi bor ikke overalt, vi har ikke gått på skoler overalt og ungene våre har ikke gått på skoler overalt. Den helt lokale kunnskapen er viktig, og den får vi nå gjennom høringen, sa hun.

Nordpolen og Sagene

Llanos-Ytre er seksjonssjef i etatens avdeling for skolebygg. Hun forklarte utdanningsutvalget at de fortløpende har gått gjennom alle de over 900 høringsuttalelsene. 

Inspirert av klimabrølet samlet de seg ved Nordpolen og brølte alt de kunne: – Ikke legg ned skolen vår!

I tillegg var det ventet flere frem mot midnatt, slik at antallet antas å ende på rundt 1000.

Utdanningsetaten forsikrer at alle innspill leses og tas på alvor i den nye vurderingen av planen.

– For eksempel når vi har vurdert nærmiljø, så har vi tenkt at en skole som har ligget lenge i et nærområde er en veldig sterk stedsmarkør. 

- Mens en nyere skole kanskje er en mindre sterk stedsmarkør, sa seksjonssjefen.

– Så ser vi på høringsinnspill fra Nordpolen og Sagene at de skolene har klart å etablere seg som en veldig sterk stedsmarkør. Da har vi basert oss på en vurdering vi kunne, men den var kanskje ikke komplett, sa Llanos-Ytre.

– Skal vurdere annerledes

Med alle høringsuttalelsene blir det nå en ny runde med behandling av skolebehovsplanen i etaten, før byrådet fremmer forslaget bystyret skal ta endelig stilling til.

Vil skrinlegge planen om ny barneskole på Ensjø: – Det var jo en av grunnene til at vi valgte å bosette oss her

Det innebærer at forslaget om nedleggelse av Trosterud skole, Maridalen skole, Sørkedalen skole, Nordpolen skole og Møllergata skole nå blir vurdert på ny.

– Så vi skal nok vurdere effekten på nærmiljøet annerledes når vi videresender skolebehovsplanen til neste behandling. Men det er derfor det er fint å ha høring, sa Aasta Llanos-Ytre til bystyrets utdanningsutvalg.

Ifølge utdanningsetaten, er det per i dag en overkapasitet på 18.000 elevplasser i Oslo. 

Samtidig påpeker etaten at det er planlagt og vedtatt utbygging som ytterligere vil øke overkapasiteten ved byens grunnskoler. 

– Fortsatt romslig

Dersom en legger utdanningsetatens tall til grunn, og det ikke blir vedtatt noen reduksjon gjennom for eksempel skolenedleggelser, vil overkapasiteten, ifølge skolebehovsplanen, bli på 20.500 elevplasser i løpet av perioden den kommende planen skal gjelde.

Dersom politikerne ender opp med å vedta utdanningsetatens forslag til ny skolebehovsplan, vil det bli 5500 færre elevplasser enn tidligere planlagt.

– Tallene er overslag, altså avrundet. Men vi legger altså opp til rundt 14.000 ledige elevplasser med de analysene vi har, sa Llanos-Ytre.

– Det blir fortsatt romslig kapasitet i Oslos skoler. Men vi planlegger ikke etter ledig kapasitet fordi vi kan ikke bruke ledig kapasitet i en del av byen til å møte vekst i byutviklingsområder i en helt annen del av Oslo, sa seksjonssjefen.

Unntatt offentlighet

Ett av hovedpoengene med skolebehovsplanen er å finne mulige innsparinger. Men utdanningsetaten opplyser at størrelsene på mulige besparelser foreløpig ikke er presise ned på detaljnivå.

Rasende på Høyre-utspill: – De later som situasjonen i Osloskolen er skapt av regjeringen

Etaten presiserer at reduksjon i kostnader først blir tydeligere senere i prosessen. 

I analysedokumentene i forslaget til skolebehovsplan er anslåtte investeringskostnader sladdet og unntatt offentlighet. 

Derfor er det vanskelig for VårtOslo å etterprøve utdanningsetatens anslåtte innsparing på for eksempel å sløyfe planlagte skoleutbygginger eller stanse pågående byggeprosjekter.

– Ikke detaljert

Derimot er ikke lønnskostnader til lærere regnet inn i skolebehovsplanen. Rett og slett fordi det per nå ikke er planlagt å redusere antallet lærere i Oslo. 

Byråden ut mot økte lønnskostnader for lærere: – Dette er krevende å håndtere

– Økonomiske besparelser er vurdert på et overslagsnivå og ikke veldig detaljert. Men vi har sett på mulige besparelser i både drift og investering. Så har vi gjort anslag. Dette handler om å se om tiltak har besparelser, sa Aasta Llano-Ytre.

* Dersom du vil se og høre hele gjennomgangen av skolebehovsplanen i bystyrets utdanningsutvalg, kan du klikke HER og spole deg frem cirka en time og 24 minutter ut i opptaket.

Adriane, Sacha og Kornelia møtt av stappfull skolegård og applaus på Youngstorget: – Mange gruer seg til å miste familien på skolen når vi eventuelt blir spredd for alle vinder