VårtOslo brøt god presseskikk

VårtOslo publiserte artikkelen «Foreldre fortviler over stadige voldshendelser på Voksen skole og reagerer på manglende handling: - Skolen møter oss med ‘forståelsesfulle sosionombetraktninger’». Her fortalte foreldre om vold mellom skolebarn og krevde at skoleledelsen tok tak i problemet. Også hendelser i skolegården ble skildret.

Klager:

Klager er Voksen skole med samtykke fra forelder til omtalt elev. Rektor anførte at det var tilstrekkelig med opplysninger i artikkelen til at mange i nærmiljøet kunne finne ut hvem det handlet om. Klager anførte brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.8, og viste blant annet til at en skoleelev ble beskrevet med kjønn, klassetrinn og detaljerte handlinger. Verken barna som ble utsatt for anklager, eller deres foresatte, fikk mulighet til å svare for seg, jf.

VVP 4.14, anførte klager.

Mediet:

Vårt Oslo anførte at det var avisens samfunnsrolle å omtale alvorlige tilfeller av vold, trusler og mobbing, og at skolen måtte tåle foreldrenes kritikk. Det avgjørende var at skolen fikk anledning til å svare for seg. Avisen skrev at de så langt som mulig unnlot å publisere noe som kunne identifisere enkeltelever, og pekte på at når enkelte foreldre sto frem, så kjente de til hverandre og hendelsene allerede. Redaksjonen mente de ikke identifiserte elever for utenforstående. Til anklagen om brudd på imøtegåelsesretten, jf. VVP 4.14, svarte avisen at det er skoleledelsen som er gjenstand for kritikk, og at disse fikk samtidig imøtegåelse.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er også en sentral oppgave for pressen å legge til rette for debatt og belyse samfunnskritiske forhold, jf. VVPs punkt 1.2 og 1.4. Mobbing og uro i skolen er et problem som Vårt Oslo er i sin fulle rett til å omtale.

Omtale av barn utløser krav om særlig hensyn

Utvalget legger merke til at barnet eller dets foresatte ikke har fått uttale seg, selv om anklagene er sterke og av faktisk art, jf. VVP 4.14 om rett til samtidig imøtegåelse.

Gjennom VVP 4.8 har barn dessuten et særskilt presseetisk vern, der redaksjonene har ansvar for ikke å påføre mindreårige unødig belastning. Publiseringen inneholder beskrivelser av alvorlige handlinger begått av mindreårige skolebarn, og det mest presseetisk relevante blir etter PFUs syn derfor en vurdering av VVP 4.8, om hvilke konsekvenser medieomtalen får for barnet. Utvalget understreker at pressen skal vise særlige hensyn når barn omtales i forbindelse med kritikkverdige forhold.

Detaljer bidrar til identifisering

Selv om omtale av uroen ved skolen var berettiget, skildret avisen episoder med trusler og vold i skolegården med et detaljnivå som kunne føre til identifisering av involverte barn.

Pressen skal være varsom med klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, og presseetikken stiller særlig strenge krav når det i tillegg handler om barn.

I artikkelen ble ikke elever navngitt, men slik utvalget ser det, ble barn likevel identifiserbare i sitt nærmiljø gjennom avisens beskrivelser. PFU mener det kunne medføre en unødig merbelastning som følge av gjengivelsene. PFU konkluderer med at VårtOslo skulle tatt større hensyn til hvordan det publiserte kunne ramme mindreårige.

VårtOslo har brutt god presseskikk på punkt 4.8 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26.04.2023

Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Nina Hernæs, Jonas Stein, Nina Fjeldheim, Eivind Ljøstad, Ingrid Rosendorf Joys