Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
– Er det dette skattepenga våre går til i bydel Sagene?
Det er klart at man skal få betalt for jobben man gjør, det er alle enige i. Men hvorfor klarer bydelsutvalget på Grünerløkka, i motsetning til på Sagene, seg med de laveste satsene?
Bydel Sagene har fått et nytt bydelsutvalg, og denne gangen er det Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som skal samarbeide.
Bystyret i Oslo har vedtatt at samtlige bydelsutvalg må velge mellom to modeller for å honorere bydelsutvalget. Nok en gang har BU besluttet å gå for det dyreste alternativet for godtgjørelse, selv om bydelsdirektør i bydel Sagene, Morten Sanden, i forkant anbefalte å velge det rimeligere alternativet.
Nei til økte vederlag
I saksfremlegget fra 10. oktober i år står det skrevet «Bydelsutvalget har tidligere – for periodene 2007-2011, 2011-2015 og 2015-2019 – besluttet godtgjøring etter alternativ 2. En eventuell overgang til alternativ 1 vil, medregnet arbeidsgiveravgift, medføre en årlig innsparing på ca. kr. 127.000».
Allerede i 2007 kom en artikkel i Østkantavisa som omtalte denne praksisen med å bevilge mer penger til seg selv. Der gir tidligere bydelsdirektør Knut Egger sterkt uttrykk for at det var lite ønskelig at bydelsutvalget skulle heve sine egne godtgjørelser:
«Bydelsdirektøren viser til at bydelens økonomiske situasjon gir lite rom for utgiftsøkning (…) Under tvil fremmes derfor forslag om alternativ 2», heter det i sakspapirene.
Skjer gang etter gang
Dette gjentok seg i 2011, 2015 og altså nå sist i 2019. Hvorfor er dette noe BU selv stemmer over? Hvorfor velger BU å gå imot bydelsdirektørens anbefalinger?
Det er en uheldig situasjon at en folkevalgt kan stemme over hvor mye man skal få utbetalt for jobben man gjør. Kunne dette vært avgjort av bydelsdirektøren i samarbeid med økonomidirektøren i bydelen?
Her er en kort forklaring på de forskjellige satsene:
Alternativ 1
- Leder får godtgjøring på 99.550 kroner i året og 4.441 kroner per møte.
- Nestleder får godtgjøring på 28.398 kroner i året og 2.065 kroner per møte.
- Medlemmer får godtgjøring på 2.065 kroner per møte.
Alternativ 2
- Leder får godtgjøring på 179.815 kroner i året og 4.441 kroner per møte.
- Nestleder får godtgjøring på 59.339 kroner i året og 2.065 kroner per møte.
- Medlemmer får godtgjøring på 2.065 kroner per møte.
Halvparten av sykepleierlønn
Forskjellen på de to alternativene er altså en økning på 80.6 prosent for leder og 108.95 prosent for nestleder.
Leder i bydelsutvalget er dessuten leder i arbeidsutvalget i tillegg, der det godtgjøres 14.224 kroner per år og 1545 kroner per møte. Bydelsutvalget møtes i gjennomsnitt åtte ganger i året, og arbeidsutvalget møtes i gjennomsnitt like mange ganger.
Regnestykket for godtgjøring av leder ser da slik ut:
(1545 x åtte) + (4441 x åtte) + 179.000 + 14.224 = 241.927 kroner
Dersom vi sammenligner godtgjørelsen i bydelsutvalget med gjennomsnittslønnen til en sykepleier hos Statistisk Sentralbyrå på ca 540.000 kroner i året, ville Alternativ 1 gitt en stillingsprosent på rundt 30 prosent, mens Alternativ 2 gir en stillingsprosent på rundt 45 prosent.
Er jobben hardere i Sagene?
Det er klart at man skal få betalt for jobben man gjør, det er alle enige i. Men hvorfor klarer bydelsutvalget på Grünerløkka seg med de laveste satsene? Dersom våre lokalpolitikere skal fortsette å bevilge penger til seg selv, er det naturlig at vi som bor i bydelen også får en begrunnelse for hvorfor de mener det er behov for dette.
Jobber virkelig bydelsutvalget i bydel Sagene såpass mye mer? Hvis det er tilfelle, vil jeg anbefale på det sterkeste en studietur ned til Grünerløkka for å studere deres arbeidsmetoder.
Dere får sikkert dekket utgifter i forbindelse med reisen.
PS: Partiene Høyre, Venstre og Rødt stemte for den laveste satsen, mens AP, MDG og SV stemte for den høyeste.