Minoritetsungdom tar oppgjør med koronamyte: - Vi er ikke en homogen gruppe som sprer mer smitte enn andre

— Med kampanjen ønsker vi å vise et annet perspektiv enn hva media har gjort med smittestatistikk og hvem som får skylden for høy smitte, sier Jasmin Idriss i Unge antirasister.

— Et eksempel er Aftenpostens bruk av ordet "innvandrersmitte", som fremstiller minoritetsbefolkningen i Norge som en homogen gruppe som sprer mer smitte enn andre grupper, sier Idriss.

— Media vinkler på innvandere

Aftenposten publiserte en artikkel der avisen hadde brukt begrepet "innvandrersmitten" i tittel. Reaksjonene på tittelen ble mange og kraftige, og ble raskt endret.

Også VårtOslo har publisert artikler om høyere smitte blant enkelte innvandrergrupper. Ett eksempel er fra 1. desember der byrådsleder Raymond Johansen (Ap) gikk ut og advarte mot smitteskam blant innvandrergrupper i Oslo.

Medieoppslag og holdninger i befolkningen gjorde at Antirasistisk senter startet kampanjen #ikkeskyldpåmeg før jul. Målet er å vise at mennesker med minoritetsbakgrunn ikke bare er statistikk.

— Media har vinklet mye av koronapandemien mot innvandrere generelt. Når jeg ser kommentarfeltene i sosiale medier, der folk skylder på innvandrere tror jeg det fører til mer splittelse i samfunnet. Det er synd at media vinkler på den måten, sier studenten og barnehagemedarbeideren Arthur Xavier Wonder Samma (22)) til VårtOslo.

— En av deltakerne i kampanjen fortalte at flere minoritetsungdommer er redde for å si at de er blitt smitta, fordi mange automatisk vil anta at de har fått det fra foreldrene sine. Det har også florert flere konspirasjonsteorier på sosiale medier om at muslimer ikke bruker antibac, sier Jasmin Idriss.

— Hjelp oss å spre bildene i sosiale medier

Arthur Xavier Wonder Samma mener mediene vinkler saker om korona og minoritetsgrupper på en slik måte at det faktisk skader kampen mot korona.

— I stedet for å vinkle slik at vi har en dugnad og alle er sammen mot korona. Derfor sier jeg ja til å være med på kampanjen #ikkeskyldpåmeg, sier 22-åringen.

— Ønsket om å finne en syndebukk for smittespredning er skadelig og sprer kun flere fordommer og mer fremmedfrykt i en tid hvor vi heller burde stå sammen, skriver Antirasistisk senter om kampanjen #ikkeskyldpåmeg.

Antirasistisk senter ønsker å spre bildene av osloungdom og kjente personer som deltar i #ikkeskyldpåmeg på sosiale medier. Og har en god forklaring på ønsket.

— Det finnes flere sosioøkonomiske faktorer som gjør at noen grupper har økt risiko for smitte, og disse kommer ikke alltid godt nok frem i smittestatistikken og mediene.

— I tillegg til å bli fotografert, ble bidragsytere bedt om å fullføre setningen «Det du ikke vet er at jeg …». Her henvender vi oss til storsamfunnet, til deg som sitter og leser dette akkurat nå, til deg som ser, liker og deler bildene på sosiale medier. Det ligger mye mer enn en positiv test bak smittestatistikken, skriver senteret.

— Folk med asiatisk bakgrunn var syndebukker

— Hjelp oss å spre bildene og budskapet gjennom emneknaggen #ikkeskyldpåmeg. Tusen takk til alle som valgte å stille opp, skriver Antirasistisk senter.

Jasmin Idriss peker også på at holdningene til hvem som er smittebærer har endret seg underveis i pandemien. Og understreker at slikt er farlig.

— I begynnelsen av pandemien ble også mennesker med sør-øst og øst-asiatisk bakgrunn utsatt for hets og rasisme på gaten og på nett, da mange la skylden på pandemien på denne gruppen. Dette skaper mer fremmedfrykt og splittelse, sier Idriss.