Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
DEBATT
- Eldre og bevegelseshemmede fortjener bedre fortau i Oslo om vinteren
— Helgen før jul vasset oslofolk i snø på fortau. Det var behov hele helgen, men først 19. desember ble det satt inn nok brøytemannskaper. Hvem går dette mest utover? Jo, eldre og andre med bevegelseshemninger.
Helgen 16.–18. desember i år opplevde man nok en gang en helg hvor det knapt nok ble brøytet på veier eller fortau i Oslo. For eksempel i deler av Torggata, Vogts gate og nærliggende gater og parkeringsplasser.
Folk vasset i 10–15 centimeter med snø. Hvordan kan eldre som er dårlig til beins eller folk med bevegelseshemninger komme seg frem? Det er nettopp det de ikke gjør.
— Gikk flere dager med livsfarlige fortau
Gjengangeren er sen reaksjonstid fra det oppstår snøfall til det brøytes og strøs. Kravet er at veier og fortau skal brøytes når det er falt 2 til 4centimeter snø, avhengig av hvor i byen, og senest 4 timer etter at snøfallet har begynt.
Deretter skal veien være ferdig brøytet senest 4 til 5 timer etter snøfallet har stoppet. I helgen jeg nevnte, var ikke gatene ferdig brøytet før natt til tirsdag 20. desember.
Det var behov hele helgen, men først sent på ettermiddagen 19. desember ble det satt inn betydelige brøytemannskaper. Dermed gikk man rundt i flere dager med direkte livsfarlige fortau.
— Rammer de som er dårlige til beins
Det virker som om snøfallet kom brått på bymiljøetaten og de innleide selskapene som tar seg av brøytingen.
Vi ser ingen preventive tiltak som for eksempel salting/sandstrøing av fortau før væromslaget slår til for fullt. Slike forbyggende tiltak ville redusert risikoen for speilblank is på fortauene.
Hvem går dette mest utover? Det er eldre som er dårlig til beins og avhengig av hjelpemidler, og andre mennesker med bevegelseshemninger.
Da snakker jeg ikke bare om å ikke komme seg på butikken, men også det å ikke kunne ta seg til nabolagskafeen eller lignende, noe som sikkert er viktige sosiale holdepunkt for mange.
— Fleksitid for brøytemannskaper?
Istedenfor blir man ufrivillig sittende hjemme. For mange enslige er dette åpenbart ikke heldig for den mentale helsen.
De svakerestilte må altså lide for den dårlige organiseringen som samferdsels- og miljøutvalget i bystyret, sammen med byrådet og bymiljøetaten, er hovedansvarlig for.
Fra utsiden ser det ut som at selskapene brøytingen er tjenesteutsatt til, nærmest har en slags fleksitid for når de ønsker å brøyte.
For noen år siden sendte jeg en mail om nettopp det at brøytemannskapene ikke strødde på fortau hele helgen inntil natt til søndag, og da var det blanke fortau som følge av underkjølt regn. Mailen ble aldri besvart, og det ble ingen bedring.
— Bør ha patrulje som sjekker brøyting
Inntrykket mitt er at det er liten etterkontroll fra Oslo kommune for å påse at brøyteselskapene etterlever kravene i avtalene de har med kommunen.
Forekommer det for eksempel jevnlige styringsgruppemøter hvor tilbakemeldinger fra Oslo-borgere blir tatt opp og nye tiltak blir iverksatt rundt det som ikke fungerer?
Bør Oslo kommune ved bymiljøetaten ha en egen patrulje som kjører omkring og danner seg et bilde av hvor slett arbeid brøyteselskapene egentlig gjør?
Det som helt klart ikke fungerer, er ansvarsfordelingen for å sikre trygge fortau innenfor ring 1. Gårdeiere har ansvaret for å måke og strø fortau ut mot offentlig vei innenfor ring 1, et ansvar de stort sett ikke tar.
— Kontrollutvalget bør undersøke
Det enkleste er å innføre en kommunal «brøyteavgift» som gårdeiere betaler, deretter blir alt ansvar for trygge fortau lagt til det aktuelle brøyteselskapet, og ikke hundrevis av gårdeiere.
Mitt forslag er at bystyrets kontrollutvalg undersøker hvorvidt brøyteselskapene leverer i henhold til avtale, om samferdsels- og miljøutvalget har utarbeidet tydelige krav i avtalen, og om det er presisert hvilke følger det får dersom tjenestene ikke blir levert som de skal.