Ray (61) fra St. Hanshaugen ser godt over 300 fotballkamper fra tribunen hvert år

— Jeg bor på St. Hanshaugen, og når jeg går en kveldstur går jeg gjerne forbi fotballbanene på Marienlyst. Da kan jeg få med meg en Frigg- eller Lokomotiv-kamp. Jeg har tidligere vært oppmann i Frigg, så jeg treffer ganske sikkert noen kjente også, sier Ray Werner Tørnkvist (61)

Oslofotballens eget leksikon

I 2022 har han sett 323 fotballkamper live, så langt. TV-kamper teller ikke. Ray ser fotball i flere land. Norge, Sverige, Tyskland og England er hans hovedarenaer. I tillegg kommer ishockey og bandy. Som en utpreget sosial fyr har han stor bekjentskapskrets, og en inngående kjennskap til Oslo-fotballen. Vi våger den påstanden at han kjenner til nesten alle som har eid et par fotballstøvler i voksen størrelse innen Oslo fotballkrets de siste, skal vi si 35-årene.

• Les også: Endelig står klubbhuset på Jordal klart. Og de morkne tribunene er splitter nye

Holdt med Leeds United siden 70-tallet

— Jeg vokste opp på Manglerud og på Tåsen. Først bodde vi på Manglerud. Vi spilte fotball på Løkka, men jeg var ikke av det beste. En kompis av meg holdt med Leeds. Da ble det Leeds United på meg også. Det var på 70-tallet en gang, forteller Tørnkvist.

Nå er han æresmedlem av supporterklubben til Leeds United. Han sjekker på mobilen og ser at han har sett 172 kamper på Elland Road, hjemmebanen til Leeds. Dessuten har han sett klubben spille bortekamp 110 ganger.

— Det var i 1992 det tok av. Da begynte SKY-TV å sende kamper fra England. Da kunne ikke lenger alle kampene gå på lørdag ettermiddag. På en ti dagers tur kunne jeg rekke i hvert fall fire kamper. Jeg reiste til forskjellige baner, og etter to sesonger hadde jeg besøkt 50 forskjellige fotball-arenaer i England, sier Tørnkvist.

På Leeds Marriott hotel i Trevelyan Street hadde de alltid et hotellrom stående klart til «Mr. Tornkvist».

Som supportere møtes alle på lik fot

— Når Leedssupportere møtes så viskes forskjellene ut. Om du er politi eller skapsprenger, rik eller lut fattig, så møtes supporterne som supportere uten titler og utdanning, sier han.

Det med politi og skapsprenger var ikke tilfeldig sagt. Tørnkvist har reist med reisefølge til England hvor begge disse kategoriene var representert samtidig. Tribunebråk har han ikke havnet i. Han mener at det går fint an å holde seg unna om det skulle oppstå bråk.

Flere folk og mer stemning på kampene

På det mest intense så han 27-28 Leeds-kamper i året. Han besøker nå industribyen i Yorkshire i England fire til fem ganger i året. Nå står han snart på farten igjen, og ved siden av fotball er det Engelsk ishockey som frister. Ifølge Tørnkvist er ikke hockeyen noe bedre enn i Norge, men stemningen og tilskuertallene er mye høyere på kampene der borte.

— Folk i England, også i de fattigste strøkene i Leeds sulter ikke, men de har ingenting utenom i livene sine. De livnærer seg på billig chips og sjokolade, sier han.

Tørnkvist mener å se en utvikling i samfunnet i England de senere årene. Det blir stadig flere yngre som bor på gata, og narkotika og alkohol er mye av årsakene. Selv har han blitt med på å dele ut mat til byens bostedsløse.

Må besøke flest mulige baner

Ray Tørnkvist oppdaget at det lå et stort uoppdaget land rett øst for Norge. I Sverige spilles både fotball, ishockey og bandy. I Sverige er også kampene spredt utover uka, og etter en ganske kort biltur kunne han rekke å se mange kamper på få dager.

Groundhopping er et internasjonalt fenomen som går ut på å besøke flest mulige baner. Det finnes et groundhoppingmiljø også i Norge og Ray Tørnkvist er en del av det miljøet. Medlemmene treffes naturlig nok på tribunen, og har gjerne sosialt samvær før og etter kamper.

Her har du Rays komplette liste over antall baner han har sett fotballkamper på. Han har besøkt totalt 1620 baner med kamp over hele Europa. 457 baner i Tyskland, 450 i Storbritannia, 147 i Sverige, 65 i Danmark, 39 i Nederland. 14 i Belgia og 11 i Spania. Han har besøkt samtlige baner i de 6 øverste ligaene i Storbritannia, de 4 øverste i Skottland, 2 øverste i Nederland, 3 øverste i Tyskland, 3 øverste i Danmark, 2 øverste i Sverige. 3 øverste i Norge.

Ray ser også damene spille

Etter hvert har det også blitt mer og mer damefotball for Ray Tørnkvist. En solfylt ettermiddag sist sommer dukket han for eksempel opp på Caltexløkka for å se Lille-Tøyen mot Skeid2 i kvinnenes 4. divisjon.

I tillegg til å sitte på tribunen og se på, gjør Tørnkvist sitt som frivillig både i Strømmen og til Grüners ishockeylag. Han vet av egen erfaring at de frivillige er veldig viktige for et idrettslag.

— Nå som jeg ikke lenger er med i noe styre, kan jeg gjøre nytte for meg som frivillig, og få se kamper på kjøpet. Strømmen er en fin klubb, en sosial klubb, sier han.

— Willy Olsen fra Frigg var virkelig god

Med en far som holt med Skeid gikk de to ofte på fotballkamp. Like ofte så de på Vålerenga.

— Favorittspilleren min fra Oslo er Willy Olsen som spilte på Frigg. Det kan selvsagt ha noe med at han var mattelæreren på skolen, men han var virkelig god. Han gjorde 46 mål på en sesong for Frigg. Det er mye, og jeg kunne ikke forstå hvorfor ikke Willy Olsen var på landslaget. Sannheten var at han ikke var god nok på det nivået, forteller Tørnkvist.

På slutten av 70-tallet var unge Tørnkvist ofte å se som pølseselger på Ullevål stadion. På den tiden spilte både Skeid og Vålerenga hjemmekampene sine der.

Pølseselger på Ullevål

— Nykommerne fikk selge Døla-is. Var du god, fikk du gå over til å selge pølser. Jeg likte best å gå på tribunen å selge pølser fra brett. Litt brisne vålerengatilhengere var de som gav mest penger i kassa, sier Tørnkvist, som kan mange pølseselgerhistorier fra 70-tallet.

• Les også: Grüner tok sin åttende strake seier, og beviser at lokal fotball engasjerer

Fra midten av 70-tallet, og utover dukket det opp flere mørkhudede spillere på norske lag. Caleb Francis og Saiou Sarr var pionerer. Disse spillerne har måtte tåle mye rasisme fra tribunen.

— Å oppleve at voksne folk roper rasistiske meninger fra tribunen er forferdelig leit. Jeg blir opprørt. Jeg husker Skeids Daniel Braaten ble utsatt for rasisme da de spilte mot Hønefoss. Slikt vil vi ikke ha på fotballkampene, sier Tørnkvist.

Ray Tørnkvist er også leder for Supporterunionen for Britisk fotball. En paraplyorganisasjon for alle de Britiske supporterklubbene i Norge. For tiden har de til sammen 126 000 medlemmer.