Dette kan du gjøre for å unngå flåtten nå på sensommeren, sier professor og flåttekspert Gunnar Hasle

Seinsommer og høst er høysesong for bærplukking og soppsanking i marka. 2024 er et veldig godt soppår. Mange finner glede i å sanke sopp i skogen selv, men ingen glede er helt uten farer. I de siste årene har flåtten, og sykdommer overført til mennesker gjennom flåttbitt, fått stor oppmerksomhet.

Derfor tok vi turen til flåttekspert Gunnar Hasle (69) for å få råd mot flåttbitt. Hasle er tidligere overlege ved Infeksjonsavdelingen, Oslo universitetssykehus, og har en doktorgrad i fagområdet som ligger i skjæringspunktet mellom zoologi og medisin.

Kan gi alvorlige skader

Det er særlig sykdommen TBE (Tick Borne Encephelitis) som er den fryktede sykdommen. TBE kan gi mennesket hjernebetennelse som kan føre til alvorlige skader eller død. Sykdommen ble første gang påvist i Norge i 1998, og antallet tilfellet øker stadig. Det var 84 tilfeller i 2022. 

Det finnes én vaksine mot TBE

De seinere årene har sykdommen borreliose, som spres med flåttbitt, fått mye oppmerksomhet. Det er bakterien Borrelia som kan gi infeksjonssykdommen borreliose. Sykdommen ble oppdaget i 1975, og selve bakterien ble beskrevet først rundt 1980. 

Tidligere ble symptomene ofte tolket som en form for leddgikt.

Smitter hverandre

– Flåtten smitter hverandre når de suger blod fra samme dyr, eller fra vertsdyret om det er infisert. Smågnagere kan ha mange flått på seg, og vi regner med at ca. 30 prosent av flåttnymfene er smittet av Borrelia, sier Gunnar Hasle.

Borreliose behandles effektivt med penicillin.

– Dette er bakterier som har kommet inn i menneskekroppen fra mus og flått, og det er ingen fare for at de kan utvikle resistens, sier han.

Borreliose er lett å behandle, men borreliabakteriene får skylda for diverse plager de neppe er årsaken til.

– Pasientenes plager er reelle, det er det ingen tvil om, men hvorfor folk blir syke vet vi i noen tilfeller ikke nok om, sier Gunnar Hasle.

De vanligste vertene

– Vi har omtrent 15 arter med flått i Norge. De fleste arter er spesialister på en art som de suger blod fra. Sandsvaleflåtten er for eksempel spesialist på sandsvaler, og lundefuglflåtten lever i lundefuglens redeganger. Det er bare skogflåtten, den som heter Ixodes ricinus på latin, som kan suge blod fra hvem som helst, også mennesker. 

– Smågnagere, fugler og hjortedyr er vanlige verter for skogflåtten. Kaniner derimot, har utviklet en form for immunitet mot flått, som gjør at flåtten ikke greier å utvikle seg, om kaninen har hatt flått før, forteller Hasle.

• Les også: Ikke en gang meteorolog Trond Iversen fra Keyserløkka kan vite om det blir sol på 17. mai

Vanligst langs kysten

Flått er midd som går igjennom tre faser etter at den klekker. Stadiene kalles larve, nymfe og voksen. Den må suge blod for hvert livsstadie. Da sitter den blinde skogflåtten i gresset og venter på at den merker noe levende den kan gripe fast i.

– Det er mest flått langs kysten. Flåtten er glad i mildt og fuktig klima. Gress og kratt er fint for flåtten. I Norge er Jomfruland et sted hvor det er tett med flått. I Osloområdet er Ostøya i Oslofjorden en utmerket biotop for flott. Det finnes rådyr, og det er mye smågnagere på den øya. 

– Innover i landet finnes flåtten mer sparsomt. Allerede i Østmarka er de mye mer fåtallige, sier Hasle, og begynner å fortelle om hvordan du kan beskytte deg mot flåtten.

Slik kan du unngå flåtten

– Skal du holde deg fri for flått, bør du holde deg unna buskas, kratt og gress. Du må dekke til huden. Det er effektivt å spraye klærne med et innsektsmiddel som inneholder permetrin. Ikke spray på huden, og ikke spray på finklærne dine, sier Hasle med et smil.

Med permetrin på klærne holder flåtten seg unna. Deltamtrin er et annet stoff som hindrer flåtten. Deltametrin brukes på hund og katt for at flåtten ikke skal utvikle seg på kjæledyrene våre.

DEET er et stoff som finnes ofte finnes i myggmiddel. DEET virker også mot flått, og det brukes direkte på huden.

– Virkemåten er at stoffet jager eller lurer bort insektene. DEET trekker seg inn i huden, og det liker jeg ikke, selv om det er ikke særlig giftig. Jeg foretrekker å bruke mygg- og flåttmiddel som holder seg utenpå huden så som icaridin, picaridin, saltidin og bayrepel, sier Hasle.

Vektere ved Nasjonalmuseet fikk skabb: – Det er skambelagt