Eieren av Norges kanskje vakreste kino, har stor tro på film på lerret. Trass i strømmetjenestene

Da Jan Vardøen fikk beskjed om at de eldre lokalene til Frogner kino skulle bli gjort om til en parkeringsplass eller en Bunnpris, vekket det hans engasjement og kjærlighet til byen. Han gikk i gang med å redde kinoen i en tid hvor strømmetjenestene tar over, et prosjekt mange ikke ville begitt seg ut på.

Mange foretrekker å zappe frem og tilbake mellom Netflix og HBO fra sofaen på fredagskvelden. Er det egentlig noe poeng i å dra på kino når alt er så tilgjengelig hjemme?

Fjerner distraksjonene

– På TV-en har man tusenvis av valg, og man bytter fra den ene kanalen til den andre. På kino har man bestemt seg på forhånd, og man retter all oppmerksomheten sin mot denne filmen helt til den er ferdig. Alle distraksjonene hjemme slipper man i den rolige kinosalen. Jeg tror at mange som ikke vanligvis drar på kino da tenker: «Hvorfor gjør jeg ikke dette oftere?»

Det som begynte som et blafrende bilde på et laken har blitt utviklet til å bli en høyteknologisk opplevelse. Lyd i mange kanaler, fantastiske bilder og gode seter som gjør at du får en opplevelse du sjeldent kan få i stua.

Skulle egentlig bli til en Bunnpris

Frogner kino åpnet i 1926, og var på den tiden Oslos første kommunale stumfilmkino. Foajéen og salen var tegnet som en såkalt atmosfærisk kino, der det skulle se ut som om man befant seg utendørs ved Akropolis i det antikke Hellas.

Kinoen var i bruk helt frem til den stengte i 2004 og ble solgt av Oslo kommune. Det var mye usikkerhet knyttet til hva lokalene skulle bli til, og det ble både foreslått enten å gjøre det om til en Bunnpris eller en parkeringsplass, forteller Vardøen.

Jan Vardøen fikk beskjed om at det aldri kom til å være kino og kultur der igjen, og det traff han rett i hjertet. Derfor la han inn et bud på lokalene, med et ønske om å gjenskape Frogner kino, slik Oslo-beboerne husket den.

Kinoen skulle ligne åpningsaften

Jan tviler sterkt på at han vil tjene noen store penger på dette. Det handler mer om lidenskap og kjærlighet for å ta vare på ting, og å skape en stemning der folk kan ha det hyggelig sammen. Noe han mener er utrolig verdifullt.

– For meg var det viktig at kinoen skulle se helt lik ut som den gjorde på åpningsaften i 1926, for nesten 100 år siden. Man får en slags historisk tidsreise når man kommer inn i lokalet. Vi har stått imot fristelsene til å gjøre kiosken om til en godteributikk, noe som kanskje er dumt kommersielt sett, men vi er ganske sta, sier han og ler.

Vardøen forklarer at de prøver å lære seg hva folk vil se og har et blandet tilbud. Kinoen viser selvsagt ferske filmer. Men mange vil gjerne også se gamle klassikere, som Sound of Music og Some like it hot. Cinema Paradiso blir folk aldri lei av, og The Big Lebowski er også populær.

– Målet er ikke at salene alltid skal være fylt opp, for vi viser filmen uansett hvor mange som kommer.

Med også andre tilbud kommer, for eksempel frokost-kino og vinsmaker-kino. – Vi prøver alt mulig for å få folk hit, og noen ting fungerer veldig bra. Kinoen skal være et sosiale samlingspunkt.

Den vakreste kinoen i landet!

Jan mener at man ser den største forskjellen mellom kino og strømmetjenester når det kommer blockbustere og store Marvel-filmer.

– De filmene er så kraftige at man må til en stor sal for å få den fulle effekten. Vi på Frogner kino kan ikke levere lyden og bildet som lever fullstendig opp til nivået på blockbuster filmene, men folk kommer hit av andre grunner også. Det er jo den vakreste kinoen i landet!

Men mange av filmene ønsker folk helst å se hjemme. Frogner kino møter konkurransen fra strømmetjenester ved er å være seg selv. Vinen og maten de serverer bidrar til en god opplevelse for kundene, nesten uansett hvilken film man går på.

– Filmen du ser er selvfølgelig viktig, men jeg mener at den bare er en del av opplevelsen og ikke det hele.

Kinoens fremtid

– Kinoene har stått i 120 år, og jeg tror de kommer til å bestå i hvert fall i 120 år til. De har blitt truet så mange ganger, og det har enda ikke skjedd noe. Vi tror at folk har et behov for å samles og se film sammen med andre. Å sitte hjemme og se på Netflix alene er ikke det mest spennende i verden. Derfor tror jeg ikke kinoen kommer til å forsvinne, sier Vardøen.

Ny musikkfestival langs Akerselva startet som bursdagsfeiring. — Vi er ekstremt stolte

Han er likevel usikker på skjebnen til kunstfilm og art haus film, rett og slett fordi folk ikke drar på kino for å se noe de kan se hjemme. Likevel kommer det for eksempel en Paolo Sorrentino-film eller andre franske og italienske filmer en gang iblant, som det kommer 50 000 og ser. Det tyder på at folk fortsatt vil dra på kino for å se enkle ting, bare for opplevelsen.

Man kan fort tenke seg til at serier er enklere å forholde seg til enn filmer. TV-serier bruker mange av de samme virkemidlene vi får i film. I noen serier presenteres flere hovedkarakterer, og de inneholder kanskje flere parallelle historier. I tillegg er episodene kortere. Kanskje kan kinoene vise serier i fremtiden?

– Det har blitt gjort tidligere. For eksempel Lars Von Trier serien Riket som ble «binget» under en jazzfestival på 90-tallet. Kanskje kinoer kommer til vise folkefavoritter som «Breaking Bad» eller «Mad Men» som et stunt, men jeg tror ikke det er fremtiden.

Så hvorfor skal folk fortsette å gå på kino?

Vardøen tenker seg grundig om: – Film oppleves best på kino, det er der man skal se film. Man blir stadig overrasket over hvor gøy man har det, og film på kino gir verdens beste stemning.