Plutselig en dag var hekkekassa borte. Politiets sikkerhetstjeneste sto bak, viste det seg. Byens rovfugler tiltrekker seg oppmerksomhet

Det er ikke så ofte at mannen i gata ser en rovfugl i byen, men de er der. De vokter over dueflokken på husmønet, over spurvene i busken og er viktige i økosystemet.

Den 12. november lokket ei slagugle alle Oslos fugleinteresserte til Torshovparken. Etter hvert strømmet også andre nysgjerrige til for å se den sjeldne fuglen der den hadde slått seg til ro i et av parkens piletrær.

Det var første gang på mange år at ei slagugle var blitt observert i hovedstaden. En som selvfølgelig var i Torshovparken den dagen var lederen for Birdlife Oslo og Akershus, Håkan Billing (68).

— Ja, jeg var der. Ei slagugle er sjelden i Oslo. Det er en fugl som hekker der det er gammel skog og store åpne myrstrekninger. Slagugla spiser helst smågnagere, men tar også en eller annen fugl. Den vi så i Torshovparken var sikkert bare på gjennomreise. Til slutt lettet den, og forsvant, sier Billing.

• Les også: - Å observere en ny fugleart er som å finne en skatt, sier Naz (30)

— Rovfuglene gjør en viktig jobb

— Rovfuglene er viktige om vi skal ha et biologisk mangfold i byen. Rovfuglene holder bestandene av andre fugler friske. De plukker ut syke individer. Mange vil gjerne redde en due eller kråke som har blitt tatt av en rovfugl. Men tenk da også på den sultne hauken eller ugla. Rovfuglene gjør en viktig jobb i byen. De holder de store bestandene av kråkefugler, måker og duer i sjakk, sier Billing.

Ugler er ikke vanlig i byen, verken sommer eller vinter. Kattugle er unntaket.

— I mange år hekket et par kattugler i Den Engelske hage i Frognerparken. Så forsvant den ene, og makkeren ble funnet død i snøen en stund etterpå. Bare du kommer deg opp i Maridalen finnes flere uglearter, som den lille spurvugla. Den er ikke større enn en dompapp. Den spiser helst mus, forteller Billing.

Hubro på Grønland

En gang rundt 2009 ble det oppdaget en hubro, Norges desidert største ugle, gående nedover Grønlandsleiret. Siden slo den seg ned ved Botanisk hage på Tøyen.

— Hubroa var utmagret og hadde mange parasitter. Den var i dårlig forfatning. Den ble fanget og foret opp. Den ble sterk nok til å klare seg selv igjen. Da den skulle slippes fri på et hemmelig sted, ble NRK med. Siden mange trofejegere er ute etter den flotte fuglen, måtte NRK-teamet sitte med bind for øynene under hele turen. Hubroa klarte seg godt, sier fugleekspert Billing.

En vinterdag i 2015 krasjet en hornugle inn i Aftenposten-bygget. Den ugla var også bare på gjennomreise.

Fire arter med rovfugl i byen

Mens de fleste andre var opptatt av den sjeldne slagugla i piletreet i Torshovparken, fikk Billing se en hønsehauk i fly forbi.

— Hønsehauken er en rovfugl som det finnes ganske mange av i Oslo. Vi har fire arter med rovfugl i byen. Foruten hønsehauk, har vi den lille spurvehauken, vi har vandrefalk og vi har kattugle. Haukene og falkene gjør en veldig viktig jobb med å fjerne skrantende individer av andre fugler. Kattugla spiser rotter og mus, forteller Billing.

Savner vandrefalken

På toppen av Tårnet kulturarena på Økern er et av vandrefalkens favorittsteder å jakte fra. Der har den rik tilgang på mat. Vandrefalken hekker i Østmarka, men har jaktområde i byen. Den er altså en slags pendler.

— Vi har ikke sett vandrefalken på en stund. Vi savner den. Den jager unna de store måke- og kråkeflokkene her, sier daglig leder for Tårnet, Lars-Petter Pettersen.

Fuglekasser til besvær

For å lage en ny hekkeplass for vandrefalken fikk Birdlife Norge satt opp en hekkekasse utenfor daværende statsminister Kjell Magne Bondeviks kontor i Regjeringskvartalet. Der ble det installert et webkamera, slik at dersom vandrefalken slo seg ned der, ville det være mulig å følge med på at ungene vokste opp.

— Plutselig en dag var hekkekassa borte. Det viste seg at PST syntes det var skummelt å ha en kasse med et webkamera plassert akkurat der, forteller Billing.

Fuglekassa ble for dyr

Vandrefalken er noen ganger sett jaktende fra Rådhuset, da fikk Birdlife en ny ide. I 2015 foreslo MDG-politiker Harald Nissen å sette opp en hekkekasse for vandrefalken på det vestre tårnet på Rådhuset.

Ideen om å ha en kasse hvor vandrefalken kunne legge egg og fôre opp unger på selve Rådhuset ble enstemmig applaudert av politikerne. Riksantikvaren var derimot raskt på pletten og forlangte at fuglekassa måtte passe naturlig inn på Rådhusets fasade. Et arkitektfirma ble satt på jobben, men prisen ble så høy at politikerne droppet ideen.

• Les også: – «Frisoner» for fuglemating er en svært dårlig idé

— Tenk så fint det kunne være å ha et kamera der. Det kunne vise falken og ungene, med et panorama over byen i bakgrunnen, sier Billing

Vandrefalken som jaktet fra Rådhuset, tiltrakk seg fugleinteresserte akkurat som slagugle på Torshov. Det virket mistenkelig for noen.

— Politiet kom. De ville jage bort oss fuglekikkerne, sier Billing.

Fuglekikkerne fikk bli, og en politibetjent fikk se vandrefalken på nært hold gjennom Billing teleskop.