Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Thor rakk ikke betale husleieregninga i ti dager. Da truet Utleiemegleren med utkastelse. – Jeg blir jo forbanna
– Man føler seg marginalisert og kategorisert som en som ikke kan betale for seg. Denne praksisen gjør det også enklere å hive ut folk, siden man ender opp med et mislighold av betalingsplikten til utleieren, påpeker Thor.
Langfeldt leier en leilighet på Majorstuen og er kritisk til Utleiemeglerens praksis med betalingsfrister. – Hvorfor kan ikke utleiere være litt mer fleksible? spør Thor Langfeldt.
– Problemet mitt er at utleiekontrakten har forfallsdato den 1. i måneden, mens lønna kommer rundt 11. hver måned. Lønna kommer altså etter at betalingsfristen er gått ut, så da får jeg ikke betalt husleien i tide, sier han.
Langfeldt forteller at han hver måned får tilsendt et varsel basert på tvangsfullbyrdelsesloven, hvilket i praksis er en trussel om utkastelse hvis kan ikke betaler i løpet av 14 dager etter forfallsdato. De regner da også inn morarenter fra forfallsdato og et gebyr på 120 kroner, til sammen 185 kroner, som han må betale ekstra hver måned.
Firkantet praktisering av loven
Langfeldt skjønner at utleieren holder seg innenfor loven, men forstår ikke hvorfor de ikke kan være litt mer fleksible.
– Det kan ikke være slik lovgiveren har ment at praktiseringen skal være, sier han. Utleiemegleren er ikke villige til å flytte forfallsdatoen til et annet tidspunkt i måneden.
– Det kan være ulike grunner til at jeg og mange andre ikke klarer å betale husleien. I mitt tilfelle, og jeg vil tro i veldig mange andres, føles det litt voldsomt å bli truet med utkastelse fordi jeg betaler noen få dager etter betalingsfristen, synes Langfeldt.
– To ukers betalingsfrist er vanlig ved kjøp av varer og tjenester, så hvorfor ikke her? Mange kan få problemer med å betale husleie innimellom, så de burde hatt en tilnærming som gjør at folk kan komme over en kneik, mener Langfeldt.
Kontrakten binder
Forbrukerrådets kommunikasjonsrådgiver Bengt Eigil Ruud sier at loven er klar: Har man skrevet under en kontrakt, må man forholde seg til hva man har skrevet under på. – Den krasse ordlyden skyldes at man er pliktig til å referere ordrett fra tvangsfullbyrdelsesloven i henhold til juridiske formkrav.
Direktør Vibecke Lyse Augdal i Utleiemegleren AS sier det samme: – Når leietaker inngår leiekontrakt med oss, er det kjent at innbetalingsdatoen for husleie er den 1. hver måned i tre år framover, er hennes korte kommentar.
Lite smidige utleiere
Daglig leder Lars Aasen i Leieboerforeningen mener mange utleiere er strikte og utnytter bestemmelsenes muligheter maksimalt. Noen varsler raskt og truer med gebyrer og utkastelser, andre er mer fleksible og finner fornuftige avtaler med leietakeren.
– Jeg kan forstå at Utleiemegleren har press på seg for å få inn husleien. Det er nok også dårlige betalere der ute, og det foreligger en risiko for at en del leietakere ikke betaler. Samtidig er det mye å oppnå på å være smidig og finne frem til løsninger som begge parter kan leve med.
Aasen mener flere utleiere burde ta seg tid til å snakke med leietakeren og finne en fleksibel avtale.
– Det er også skremmende for mange leietakere å få slike varsler. Når sakene går til inkasso er Aasens inntrykk at flere aktører i inkassobransjen er hissige og lite fleksible og har liten vilje til kommunikasjon om minnelige løsninger.
Nødvendig med lovendringer
Ifølge Aasen har de i lengre tid jobbet for at husleieloven skal gjennomgås.
– De rødgrønne partiene har sagt at de vil revidere loven. De har sagt det i valgkampen, og det står også i regjeringserklæringen. Det skal bli spennende å se om de følger opp løftene sine, sier Aasen.
– Vi trenger en mer forbrukervennlig lov. Nåværende lov ble til i en periode hvor forbrukervernet generelt var dårligere og hvor leietakerne i stor grad var unge mennesker som leide en leilighet i en kortere periode. Dette har endret seg. Det er flere og flere som ikke er unge og uetablerte, men langtidsleiere.
Tar tid før utkastelse skjer
Aasen opplyser om at det fra krav om betaling av husleie, via inkasso, tar tid før saken havner hos Namsmannen. Det er kun Namsmannen som kan gjennomføre en utkastelse, og saksbehandlingstiden hos Namsmannen er i gjennomsnitt tre måneder i Oslo.
Når utkastelsen skal gjennomføres, kommer Namsmannen på døra, og du får bare noen minutter på å ta med deg det du har, før leiligheten blir plombert. Du kan likevel hindre utkastelsen om du kan betale alt du skylder når Namsmannen banker på døra.
– Kommer du på etterskudd med betaling av husleie, kan du fort komme opp i ganske store beløp å betale når beløpet i tillegg til husleie også er gebyrer, omkostninger og renter, forteller Aasen.
Ikke greit med høyt gebyr
Også Leieboerforeningens advokat Yngve Gran Andersen bekrefter at utleieren har retten på sin side når firmaet truer med utkastelse.
– Så lenge det er står i kontrakten at utleier kan sende varsel om tvangsfravikelse ved betalingsmislighold, kan utleier sende et slikt varsel dagen etter forfall, om de vil. Men betaling vil alltid forhindre utkastelse, sier han.
Advokaten undrer seg derimot over gebyret Utleiemegleren krever inn.
– Jeg kan vanskelig se at Utleiemegleren har hjemmel til å skrive ut et gebyr på 120 kroner. Inkassoloven eller inkassoforskriften hjemler ikke noe slikt gebyr. Purregebyr kan først kreves når purring gis tidligst 14 dager etter forfall. Purregebyret skal tilsvare en tjuendedel av inkassosatsen, som i dag er 700 kroner. Det betyr at et purregebyr skal utgjøre kr. 35 kroner, opplyser Andersen.