Zana Ahmedi (22) fra Holmlia viser stor kunnskap og omsorg for spirene som en gang skal blomstre på en blomsterengFoto: Anders Høilund
– Jeg er så lykkelig over å få arbeide med jorda, sier landskapsarkitekt-student Zana (22)
På Arkitekthøgskolen i Oslo må studentene lære seg å få jord på hendene og svette på ryggen. — Jeg kom hit fordi jeg synes det er spennende å jobbe med offentlige byrom.
I Maridalsveien, utenfor Arkitekthøgskolen, er studenter i
gang med å lage et gedigent blomsterbed med stedegne planter langs bygningen
som engang huset Lysverket.
Det graves og plantes, nysgjerrige forbipasserende kikker
bort på plantene som allerede står i blomst. Noen smiler, og en og annen
drister seg bort for å spørre hva som skjer.
Forsker og førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen, Elisabeth
Sjødahl (48) trekker pusten og sier at dette kan bli et langt svar. Hun har
nettopp fått spørsmål om hvorfor landskapsarkitektstudentene må vite noe som
hest om stedegne planter.
Førsteamanuensis Elisabeth Sjødahl (til venstre) sammen med universitetslektorene Kjersti Bjerke (i midten) og Sunniva FørlandFoto: Anders Høilund
— Godt å få jord på fingrene
— Som landskapsarkitekter kan vi være med å planlegge
byen for framtiden. Vi har fått utfordringer med klimaendringer, styrtregn og
overflatevann som lager flom. Har vi kunnskap, har vi muligheten til å gjøre
noe nytt og bedre, svarer Sjødahl.
— Landskapsarkitektens jobb handler også om det demokratiske
landskapet. Det vi skaper skal oppleves av alle i byen, og vi har mulighetene
til å påvirke i positiv retning, fortsetter hun.
— Det er godt for studentene våre å få litt jord på
fingrene og at de får arbeide med et helt konkret prosjekt. Det er også gøy at
forbipasserende tar kontakt med spørsmål, sier landskapsarkitekt og
universitetslektor Kjersti Bjerke (41).
Viktoria Bolstad, Heidi Frydenlund og Trym Lomsdalen går andre året på landskapsarkitektstudiet.Foto: Anders Høilund
Sjødahl er veldig tydelig på at landskapsarkitektene må tenke
helhet når de arbeider. At studentene må lære seg å tenke både på de store
linjene og detaljene.
— Når vi skal behandle overflatevann i byene, må vi tenke på
helheten. Da kan vi finne løsninger på utfordringene, sier Elisabeth Sjødahl.
Trym Lomsdalen (20) hevder at han bare ramlet inn på dette studiet,
men at han trives og at det er gøy å skape ting. Nå er han og
medstudentene på trinn to, i gang med å gjøre ferdig det store bedet utenfor
skolen.
— Spennende studium
Der skal det benyttes stedegne planter, og da må landskapsarkitekten
vite hva slags planter som kan brukes, og hva disse plantene forlanger av
jordsmonn.
— Jeg kom hit fordi jeg synes det er spennende å jobbe med
offentlige byrom. Det er viktig å ha kjennskap til hva vi arbeider med. Dette
er planter som er tilpasset miljøet her, sier Heidi Frydenlund (25) og ser
utover bedet som allerede er ferdig, og de nye kassene med spirer som skal i
jorda.
Viktoria Bolstad tar i, og får gratis trening når nytt blomsterbed skal lages.Foto: Anders Høilund
— Jeg er så lykkelig
Førsteårsstudent Zana Ahmedi (22) fra Holmlia er lykkelig
over å ha valgt landskapsarkitektutdanningen. Årets oppgave for hennes kull er
å lage en eng. Det betyr at de ikke kan bruke byens plener med den jorda som
finnes der.
— Familien min kommer fra det tidligere Jugoslavia. Der
levde de i en landsby, og jordbruk var deres levebrød. Jeg har lengtet etter også å få arbeide med jorda. Jeg er så lykkelig over
å få arbeide med plantene her, sier Ahmedi.