– Jeg er så lykkelig over å få arbeide med jorda, sier landskapsarkitekt-student Zana (22)

I Maridalsveien, utenfor Arkitekthøgskolen, er studenter i gang med å lage et gedigent blomsterbed med stedegne planter langs bygningen som engang huset Lysverket.

Det graves og plantes, nysgjerrige forbipasserende kikker bort på plantene som allerede står i blomst. Noen smiler, og en og annen drister seg bort for å spørre hva som skjer.

• Les også: Åpner gratis dyreklinikk på Grünerløkka. - Å være ansvarlig dyreeier skal ikke avhenge av din økonomiske situasjon

Forsker og førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen, Elisabeth Sjødahl (48) trekker pusten og sier at dette kan bli et langt svar. Hun har nettopp fått spørsmål om hvorfor landskapsarkitektstudentene må vite noe som hest om stedegne planter.

— Godt å få jord på fingrene

— Som landskapsarkitekter kan vi være med å planlegge byen for framtiden. Vi har fått utfordringer med klimaendringer, styrtregn og overflatevann som lager flom. Har vi kunnskap, har vi muligheten til å gjøre noe nytt og bedre, svarer Sjødahl.

— Landskapsarkitektens jobb handler også om det demokratiske landskapet. Det vi skaper skal oppleves av alle i byen, og vi har mulighetene til å påvirke i positiv retning, fortsetter hun.

— Det er godt for studentene våre å få litt jord på fingrene og at de får arbeide med et helt konkret prosjekt. Det er også gøy at forbipasserende tar kontakt med spørsmål, sier landskapsarkitekt og universitetslektor Kjersti Bjerke (41).

Sjødahl er veldig tydelig på at landskapsarkitektene må tenke helhet når de arbeider. At studentene må lære seg å tenke både på de store linjene og detaljene.

— Når vi skal behandle overflatevann i byene, må vi tenke på helheten. Da kan vi finne løsninger på utfordringene, sier Elisabeth Sjødahl.

Trym Lomsdalen (20) hevder at han bare ramlet inn på dette studiet, men at han trives og at det er gøy å skape ting. Nå er han og medstudentene på trinn to, i gang med å gjøre ferdig det store bedet utenfor skolen.

— Spennende studium

Der skal det benyttes stedegne planter, og da må landskapsarkitekten vite hva slags planter som kan brukes, og hva disse plantene forlanger av jordsmonn.

— Jeg kom hit fordi jeg synes det er spennende å jobbe med offentlige byrom. Det er viktig å ha kjennskap til hva vi arbeider med. Dette er planter som er tilpasset miljøet her, sier Heidi Frydenlund (25) og ser utover bedet som allerede er ferdig, og de nye kassene med spirer som skal i jorda.

— Jeg er så lykkelig

Førsteårsstudent Zana Ahmedi (22) fra Holmlia er lykkelig over å ha valgt landskapsarkitektutdanningen. Årets oppgave for hennes kull er å lage en eng. Det betyr at de ikke kan bruke byens plener med den jorda som finnes der.

— Familien min kommer fra det tidligere Jugoslavia. Der levde de i en landsby, og jordbruk var deres levebrød. Jeg har lengtet etter også å få arbeide med jorda. Jeg er så lykkelig over å få arbeide med plantene her, sier Ahmedi.

• Les også: Gled deg. Nå setter bymiljøetaten og Naturhistorisk museum i stand flere av byens gamle blomsterenger

Samlet frøene selv

Hun viser fram en rekke kasser med spirer som hun har ansvaret for. Engsmelle, bergmynte og smørbukk er eksempler på planter hun har dyrket fram.

— Det er ikke noe kommersielt salg av frø av disse artene, så vi har måtte samle inn frø selv, skyter Elisabeth Sjødahl inn.

Til enga skal studentene lage et sted hvor det skal være mulig å ha sosialt samvær eller være alene.

— Vi tegnet et utkast først, men da vi kom ut, så vi at dette ikke passet. Der lærte vi noe, sier Ahmedi og smiler.