Byrådet fikk flertall for klimastrategien. Oslo skal bli en utslippsfri by innen 2030

I august lå byrådets nye klimastrategi for hovedstaden ferdig utarbeidet i rådhuset. Siden den gang har det vært en lang og kronglete vei, fram til strategien fikk sterk støtte i bystyret onsdag kveld.

Først var strategien ute på en lang offentlig høring. Når den så kom til behandling i bystyret i februar ble den sendt tilbake til miljø- og samferdselskomiteen.

• Les også: Nå rives Tøyenbadet. Se de historiske bildene

Grunnen var at det var kommet inn hele 200 forslag til endringer eller nye forslag til strategien. Grunnet de mange innspillene ble det satt ned en arbeidsgruppe for å klargjøre saken en gang til.

Og i kveld kunne alle partier i bystyret, bortsett fra Folkeaksjonen mot bompenger og delvis Fremskrittspartiet, vedta den ambisiøse strategien.

— Oslo må gjøre mer

— Det gjorde vondt å få høre fra Miljødirektoratet at utslippene i byen hadde gått opp med fem prosent, mens vi trodde de hadde gått ned. Det viser bare at det er viktigere enn noen gang at vi alle sammen gjør mer for å forsikre oss om at Oslo kan bli en utslippsfri by innen 2030, som denne strategien legger opp til, sier byråd for miljø og samferdsel Arild Hermstad (MDG).

Byråden var derfor svært godt fornøyd med den brede tilslutningen strategien fikk i bystyret onsdag kveld.

— Utviklingen viser oss nå at gamle planer må legges bort og nye mer ambisiøse planer må på plass for å bekjempe klimakrisa. Derfor er det godt å se at vi nå har sterk støtte for denne strategien blant Oslos politiske partier.

54 forslag avvist - savner bedre samarbeid

Til tross for at store deler av den politiske opposisjonen, med unntak av Folkeaksjonen mot bompenger, fra bystyrets talerstol uttrykte støtte til grunnpilarene i byrådets strategi, var det en viss murring hos opposisjonen.

En rekke av forslagene herfra ble ikke inkludert i den nye klimastrategien.

— Høyre og Venstre fremmet i samarbeid 54 ulike forslag som vi mener ville gjort strategien enda bedre. Derfor er det ganske skuffende å se at byrådspartiene blankt avviser alle disse forslagene, sier Høyres Eirik Lae Solberg.

Han fikk følge av partikollega Nicolai Øyen Langfeldt.

— Jeg mener dette er en ganske offensiv og god strategi for å få ned klimautslippene i byen, men jeg savner flere konkrete tiltak for hvordan vi skal få ned utslippene, sier han.

De to Høyre-politikerne var blant annet skuffet over mangelen på konkrete tiltak for å styrke kollektivtrafikken og sørge for nullutslipp fra Oslo havn.

• Les også: - Stans Knut Arild Hareides motorveimani, Sveinung Rotevatn!

— Globalistene vinner og innbyggerne taper

Som eneste parti i bystyret stod gruppeleder Bjørn Revil og resten av Folkeaksjonen mot bompenger igjen mot klimastrategien i sin helhet.

Ifølge Revil er ikke strategien nødvendig, da utslippene fra Oslo ikke er noe stort problem.

— Her bruker vi masse energi på å utarbeide en strategi vi ikke har behov for, da klimautslippene fra Oslo by ikke utgjør noe stort problem på verdensbasis. Her er det globalistene som vinner og innbyggerne som taper, mener FNBs gruppeleder.

Heller ikke Fremskrittspartiet var overbegeistret over store deler av den fremlagte strategien, men stemte ikke imot alle de 16 punktene.

— Noen av punktene kan vi støtte. Andre er vi totalt imot, sier Frps gruppeleder Camilla Wilhelmsen.

• Les også: Slik skal det se ut når Y-blokka er revet: - Ser mer ut som en skråning enn en park

Dette er hovedstrategiene

I og med bystyreflertallets ja til byrådets miljøstrategi, er det nå laget et nytt rammeverk for hvordan Oslo skal bli en utslippsfri by innen 2030.

Dette er de viktigste punktene i denne strategien:

• Utslippsfri personmobilitet, der et effektivt kollektivtilbud og prioritet til de som går eller sykler gjør det mer attraktivt å bruke byrommene og bevege seg rundt uten bil. Ingen fossile biler innen 2030.
• Klimavennlig vare- og nyttetransport.
• Høy ressursutnyttelse, med mer ombruk og gjenvinning, mindre avfall og svinn og karbonfangst av utslipp.
• Klimavennlig arealbruk, som legger til rette for gående og syklende, tar vare på naturens evne til å fange og lagre karbon og verner mot konsekvenser av ekstremvær, som styrtregn og tørke.
• Effektiv og fleksibel energibruk som fremmer overgangen til utslippsfri mobilitet og oppvarming.
• Bærekraftige innkjøp, med redusert klimaavtrykk fra bygg, infrastruktur og andre varer og tjenester med store indirekte utslipp av klimagasser.
• Klimaledelse, der målet om en utslippsfri og klimarobust by ligger til grunn for alle viktige beslutninger i kommunen. Kommunikasjon og samarbeid med befolkning og næringsliv samt samarbeid med staten, andre byer og regionen er viktige elementer for å nå målet.