Før døde de fleste ekstremt tidligfødte barna. Men nå kommer oppsiktsvekkende tall fra OUS

Ekstremt prematurt fødte er betegnelsen på barn som fødes før svangerskapsuke 28. I antall utgjør det rundt 200 fødsler årlig i Norge.

For bare fire tiår siden var det nesten ingen av de prematurt fødte barna som overlevde. Men ved Oslo universitetssykehus (OUS) overlever nå 85 prosent av de prematurt fødte barna.

• Les også: Oslo og Rotterdam enig om grønn sjøkorridor: Snart kan det gå utslippsfrie skip mellom de to byene

- Vi har solid fødselsomsorg

- Disse resultatene dokumenterer svært høy kvalitet. De viser at vi har en solid fødselsomsorg og et høyt faglig nivå innen nyfødtmedisin, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst i en pressemelding.

Økningen i andelen for tidligfødte barn som overlever er størst blant de aller minste barna – de som er født før svangerskapsuke 25.

- Det har skjedd en betydelig utvikling, også de siste årene, sier seksjonsleder ved nyfødtintensiv avdeling ved Oslo universitetssykehus, Arild Erland Rønnestad. 

Han er også leder for Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister.

- Høyere bevissthet og bedre utstyr

- De norske tallene er blant de beste verden, sier Rønnestad.

Seksjonslederen ved OUS mener det er flere årsaker til de gode resultatene.

- De siste ti årene har fagmiljøene fått aksept for en proaktiv holdning til behandling av ekstremt premature, og vi jobber kontinuerlig med å optimalisere kvaliteten i hele behandlingskjeden, forklarer han.

 - Vi har også blitt mer bevisste og aktive i bruken av medikamenter som kan bedre utfallet, sier Rønnestad.

Han legger til at OUS også har bedre medisinskteknisk utstyr, som er mer sensitivt og skånsomt enn det sykehuset hadde tidligere.

- Høy risiko for skader

Men selv om tallene er oppsiksvekkende høye sammenlignet med andre land, vil ikke OUS legge skjul på at barna som overlever en ekstrem tidligfødsel har økt risiko for skader, fysiske funksjonsnedsettelser og psykiske vansker. 

- Vi skal ikke underslå utfordringene, og vi registrerer og følger opp skader og sykdom. Men mange av barna klarer seg fint, sier Rønnestad. 

Men han forteller også at en svært høy andel av de ekstremt premature i Helse Sør-Øst overlever uten alvorlig hjerneskade.

- Kan få gode liv

Rønnestad sier at tett dialog med foreldre, tett nasjonalt samarbeid i fagmiljøene og høy etisk bevissthet er viktige deler av arbeidet ved nyfødt intensivavdelinger.

- Noen ganger må vi som helsepersonell ha mot nok til å si at videre behandling ikke er til barnets beste. 

- Vi skal ikke behandle for enhver pris, men vi må samtidig la de ekstremt premature barna få vise hvilket potensiale de innehar når vi vet at mange av disse barna kan få gode liv, sier Rønnestad.

Kom ruset til inntauingstomta og hentet bilen. Halvannet døgn før hadde 35-åringen blitt tatt for ruskjøring på Frogner