Lavest oppslutning i Oslo: – Åpenbart at for mange gikk dette under radaren

De endelige tallene på valgdeltakelse i årets kirkevalg er klare, og Oslo skiller seg ut med å ha den laveste valgoppslutningen på landsbasis. 

275 036 medlemmer i Den norske kirke benyttet seg av stemmeretten i årets kirkevalg, opplyser Den norske kirke om i en pressemelding fredag.

Blant hele landets bispedømmer havnet Oslo nederst, der 6,34 prosent av kirkens medlemmer stemte.

Hard kamp om oppmerksomhet

Leder i Åpen Folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, er ikke fornøyd med at nedgangen i valgoppslutningen var såpass stor.

Hver stemme i kirkevalget kostet 260 kroner: – Kan ikke holde på sånn

– I Åpen Folkekirke har vi jobbet godt for at folk skulle få kunnskap om kirkevalget og hva som har stått på spill. Men dessverre er det åpenbart at for mange gikk dette kirkevalget under radaren, sier Sandaker-Nielsen. 

– Det ser ikke ut til at mange verken har fått med seg at det har vært et valg, eller hvorfor det er viktig å stemme.

Sandaker-Nielsen sier kommune- og fylkestingsvalget har tatt mye av tiden og oppmerksomheten til folk, og sier knallhard kamp om oppmerksomheten har gitt lite spalteplass.

– Kirken har åpenbart en jobb å gjøre

For første gang har kirken valgt å ikke sende ut valgkort til medlemmene, og man kunne også stemme digitalt. Det mener Sandaker-Nielsen har en åpenbar effekt.

– Det må vurderes hva slags effekt det har hatt å ikke ha noe direkte kommunikasjon med alle medlemmer av Den norske kirke. Jeg tror at det kan ha vært avgjørende.

Pål Kristian (45) fikk lederjobben: – En sentral rolle for byen

– Kirken har åpenbart en jobb å gjøre og vi må se på hva som kan gjøres for at dette skal bli bedre til neste gang. Ikke minst må vi evaluere erfaringene med digitalt valg og hvordan det kan videreutvikles for å øke oppslutningen, sier Sandaker-Nielsen videre.

– Det har ikke vært noen store saker i år

Anna Riksaasen (22) er ungdomsrepresentant og leder av Åpen Folkekirke UNG. Riksaasen påpeker også at kommune- og fylkestingsvalget får mer fokus enn kirkevalget. 

– Jeg tror også det kan være andre faktorer. Dette skal institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) evaluere, for å se på om det ikke er verdt å flytte datoen for kirkevalget.

Riksaasen tror også det handler om hva som er på valgkampens agenda.

– I 2015 hadde vi den høyeste valgdeltakelsen til da, fordi likekjønnet ekteskap i kirken var på agendaen. Det har ikke vært en lignende stor-sak i år. 

Flere unge øker i popularitet

Men det kan fortsatt være håp, forteller ungdomsrepresentanten. Gradvis ser man flere yngre kandidater dukke opp og øke i popularitet. 

Det er et godt tegn, mener Riksaasen.

– Å mobilisere for å få unge inn blir en viktig sak. Saker som angår LHBTQ-personer og kirken har fortsatt en lang vei å gå, og det er noe unge mennesker engasjerer seg for. Derfor er det fortsatt verdt å stemme ved kirkevalget. 

DEBATT

— Takk Gud for at jeg er homo