Intensjonen med en skolebehovsplan er opprinnelig å sikre en effektiv og langsiktig planlegging av skolekapasiteten i Oslo.
Nylig la Høyre/Venstre-byrådet frem utdanningsetatens forslag til skolebehovsplan for årene fra 2026 til 2045.
I forslaget ligger det nedleggelse av fem skoler: Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Nordpolen og Møllergata.
- Ikke en reell behovsplan
Hovedbegrunnelsen for nedleggelsene er ifølge utdanningsetaten synkende elevtall. Tre av skolene ligger ifølge etaten i områder med mye ledig kapasitet, mens Maridalen og Sørkedalen har lave elevtall.
Nå reagerer Arbeiderpartiets skolepolitiske talsperson i bystyret, Eivor Evenrud, på begrunnelsen.
Hun mener det bak utdanningsetatens forslag ligger politiske og økonomiske føringer fra Høyre/Venstre-byrådet.
- Det er byrådet som har ansvaret for at planen ikke er en reell behovsplan, sier Ap-politikeren.
- Oppdraget byrådet ga etaten i november er årsaken til at det foreslås raseringer av skoler og nærmiljø fremfor justeringer basert på reellt behov, sier Evenrud til VårtOslo.
- La inn økonomisk situasjon
- Kan du forklare det du sier der om at det ikke er gjort justeringer basert på reelle behov. Hva mener du med det?
- Oppdraget endres i november. Det er der de legger inn kommunens økonomiske situasjon, sier Eivor Evenrud.
Etter at det borgerlige byrådet kom til makten i 2023, gikk skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) ut og sa at en varslet, ny skolebehovsplan for Oslo ble utsatt.
Dermed gikk det halvannet år fra Høyre/Venstre-byrådet kom til makten og frem til utdanningsetatens forslag ble lagt frem.
Det er iløpet av denne perioden Evenrud mener det er lagt politiske og økonomiske føringer på utdanningsetatens arbeid.
- Umulig å vite
Dette er føringer som ikke gjenspeiler det reelle skolebehovet i Oslo, men byrådets kuttpolitikk, hevder Ap-politikeren.
- En behovsplan skal vurderes hva og hvor det er behov. I planen som er på høring nå er det umulig å vite hva som er reelt behov og hva som er foreslått grunnet føringer fra byrådet om økonomiske kutt, sier Evenrud.
- Elevtallsfremveksten, som også er usikker, sier det blir 3.000 færre elever i en periode, men antallet eksisterende skoleplasser som kuttes er over det dobbelte, sier skolepolitikeren fra Arbeiderpartiet.
Hvordan dukket tallet 28.000 opp?
- Regner man med det som foreslås å "ikke bygges," så forsvinner det 28.000 skoleplasser i denne planen i forhold til eksisterende skolebehovsplan, som ble vedtatt i 2022, sier Evenrud.
I et svar på hvordan de 28.000 skoleplassene har dukket opp i skolebehovsplanen, sier skolebyråd Julie Remen Evensen at dette er antall plasser som ville vært ledige i grunnskolen etter eventuell realisering av alle tiltakene i gjeldende skolebehovsplan.
- Beregningen forutsetter en teoretisk oppfylling av skoleanlegg på 100 prosent. I skolebehovsplanen opereres det med oppfyllingsgrader til planleggingsformål (hhv. 80-85 prosent i barnetrinnet og 85-90 prosent i ungdomstrinnet), skriver skolebyråden.
- Tallet på 28.000 er et anslag basert på elevtallsutviklingen i både barnetrinn og ungdomstrinn i årene fremover, skriver Julie Remen Midtgarden.
