– Jeg pantet flasker før. Dette er mye bedre, sier Helge fra Erlik Oslo. For tiden selger han påskekrim

Etter nærmere fire år på Vaterland har gatemagasinet Erlik Oslo måtte finne seg et nytt sted. 

Lokalet de leier i Christian Kroghs gate 2 skal nemlig gjøres om til et moderne kontorbygg, og det har ikke bare vært enkelt for magasinet i søket etter sitt nye hovedkvarter. 

Men i siste liten kom de i mål. Nå er Erlik Oslo å finne i Prinsens gate like ved Jernbanetorget. 

– Vi var veldig stresset på et tidspunkt. Vi hadde et bra alternativ, men det var bare en midlertidig løsning som ville føre til at vi måtte flytte igjen. Jeg er glad for at vi slapp å flytte to ganger, sier redaktør Erlend Dahlhaug Paxal.

– Vi har jobbet fra morgen til kveld

Denne fredagen er den første dagen for selgerne i gatemagasinets nye lokaler, og over 20 personer har møtt opp for å få tildelt påskeutgaven av magasinet.

– Det er fint å se at så mange har funnet frem. Vi skal få opp tydeligere skilt etter hvert, nå har vi bare improvisert litt. Så skal vi male og innrede. Det er god plass her, selv om lokalet er ganske kompakt, sier redaktøren. 

Overgangen fra gammelt til nytt sted har gått plettfritt takket være hardt arbeid og engasjement. 

– Vi har jobbet fra morgen til kveld, og det ordnet seg til slutt. Vi var faktisk interesserte i dette lokalet da vi flyttet forrige gang, men da kunne vi ikke flytte inn. Det er veldig fin beliggenhet her, sier Paxal.

Nå skal selgerne ut på gaten for å selge denne månedens utgave, med sine kryssord og påskekrim skrevet av Hans Olav Lahlum. 

– Jeg er jo egentlig så beskjeden

Blant dem som er innom på åpningsdagen er selger Steffen Ellingsen. Han synes det nye lokalet er fint og sentralt. 

– Planen for i dag er å få en god plass for å selge. Det er et fint blad denne måneden. Det er påskekrim, så vi får håpe folk stopper opp, forteller han.

Ellingsen har lang erfaring som selger.

– Jeg har stått fem år i Bergen og solgt gatemagasin der. Så har jeg stått fem år i Oslo. Jeg synes det er kjempeålreit. Det er fint å komme seg ut. 

– Jeg slår nesten alltid av en prat med folk, og er jeg heldig får jeg solgt flere blader. Det er jo en ekstra inntekt.

Men selv om han i dag har lang erfaring med salg, var det ikke alltid like lett å selge en utgave av bladet. 

– Jeg husker mitt aller første salg. Det kom en person gående mot meg. Jeg skjønte at han hadde lyst til å kjøpe et magasin. Jeg er jo egentlig så beskjeden, så jeg husker jeg tenkte: «Faen, der kommer det noen som vil kjøpe. Hva gjør jeg nå?» Men det har gått bra siden, ler Ellingsen. 

– Bedre enn å pante flasker 

Selger Helge Mørk Ljungberg er også klar for en ny dag. Han har fått tildelt Nationaltheatret som salgssted, noe han er veldig fornøyd med. 

– Jeg har tre steder jeg foretrekker å stå på; Carl Berner, Nationaltheatret øst og Storo. 

– Med det nye lokalet blir det bra på sikt. Jeg er egentlig vant til Grønland, så her er det litt lenger å gå til. Men når det blir malt og sånt blir det bra.

Ljungberg begynte å selge magasiner for Erlik Oslo for litt over ett år siden. 

– Jeg pantet flasker før det. Helt til noen sa: «Nå må du selge Erlik Oslo. Du får til det, med den personligheten du har.» Ja, dette er mye bedre. 

– Bare å smile med hele hjertet

Selv om påskeutgaven er populær, kan det fortsatt være vanskelig å få solgt den. I påsken er byen ganske tom, og Erlik Oslo holder heller ikke åpent hver dag. Det er likevel i julen salget er størst, sier Ljungberg.

– Alt bygger seg opp mot Juleboka i desember. Den er magisk for oss. Det er den folk flest kjøper.

Men det er fortsatt en stund til. I dag skinner solen, og det har mye å si for en Erlik Oslo-selger. 

– Man må ha været med seg, selv om man prøver å ha smilet på plass. I dag skinner solen og nå har vi til og med fått med kryssord som vi selger. Da er det bare å smile med hele hjertet. Jeg elsker å prate med folk. Alle skal bli sett og hørt på mine plasser. 

For selgeren er arbeidet mer enn bare en inntekt.

– Man føler man er en del av samfunnet. Det betyr så mye å komme seg ut når man ellers bare ville sittet inne. Jeg gjorde det, jeg satt bare inne i ti år. Så fikk jeg denne muligheten her. Carpe diem, sier nå jeg.

En liten kafé på Grünerløkka står stengt etter ni måneder med sakshandling hos plan- og bygningsetaten