Byens bryggerier samlet seg for å lage smaken av Oslo. Til helgen kan du ta bryggerirunden

I år er det 100 år siden byen byttet navn fra Kristiania til Oslo, og til helgen er det tid for Oslo mikrobryggfestival i bakgården til Grünerløkka brygghus.

– Man betaler jo for å hygge seg, ikke for å sluke maten, sier gjest Anne (72). Spisestedenes "slot-systemer" skaper splid

Til arrangementet har Nydalen bryggeri og spiseri, Ringnes brygghus, Grünerløkka brygghus, Schouskjelleren mikrobryggeri, Ølsmia, Amundsen bryggeri og spiseri og Oslo mikrobryggeri skapt hva de mener er den perfekte sommer-ølet.

Mikrobryggeriene er blitt enige om oppskriften på et øl som smaker som Oslo. Selv om det er samme oppskrift hos alle bryggeriene, er det stor variasjon i resultatet, ettersom det er bryggerens finesse og teknikk som avgjør resultatet.

– Vi ble inspirert av hverandres måter å jobbe på, sier Øyvind Langgård (35) fra Ringnes brygghus.

Pub-til-pub-runde

Initiativtakerne er Øyvind  (35) og Lars Kolstad Huse (35) fra Ølsmia. De forklarer at grunntanken var å lage et øl som hedrer Oslo, men som også kan være spennende for turister og osloboere. De har derfor tenkt seg en pub-til-pub-runde gjennom bryggeriene nær Akerselva.

– Vi ser for oss at man da kan oppleve både storby-Oslo og den vakre natur-Oslo. Det er jo det som er så utrolig fascinerende med akkurat denne byen, at man kan være så nær naturen og storbyen samtidig. Jeg håper mest at mannen på gata synes at den nye ølen er god og at den passer til Oslo-sommeren, sier Øyvind.

– Ville nok ikke solgt så bra

Bryggmesterne er alle gode venner, med ulike metoder for brygging. Ølet kommer derfor til å ha ulike smaker og styrke, selv om det er samme oppskrift. Etter mye tenkning kom de frem til at ølet skal være noe som passer alle, ikke bare for spesielt interesserte. De bestemte seg derfor å lage et fatøl.

– Vi har laget et lyst lager. Touchen i ølet ligger i parksmaken, som vi har fått fra blomsten Ryllik. Denne vokser vilt i flere Oslo parker. Den har en smak av kamomille, krydder og blomster, sier Øyvind.

Ideene om hvordan ølet skal smake har vært mange og humoristisk til tider.

– I begynnelsen tullet vi med tanken om at den skulle smake røyk, fordi det er 400 år siden byen brant, men det hadde nok ikke solgt så bra, ler Øyvind.

Kona plukket Rylliken

Lars Kolstad Huse er brygger ved Ølsmia og var med å starte ideen om et eget Oslo-øl til 100-årsjubileet. Han mener at noe av det viktigste med dette brygget er at det er lokalt.

– Om vi skal lage et Oslo-øl må vi vise at vi har kapasitet til å lage den fra scratch. Derfor er vannet fra Maridalsvannet og alle våre produkter norskproduserte, bortsett fra humlen, fordi den ikke produseres her til lands. Rylliken er det faktisk kona mi som har plukket fra ulike parker i Oslo, sier Lars.

Tøffere tider etter Pandemien

Bryggeriene har hatt tøffe tider siden pandemien. Spesielt for de mindre bryggeriene har det vært vanskelig å overleve. Et av målene med denne lanseringen er å skape oppmerksomhet for bryggeriene og vise at Oslo egentlig er en berikende by med god og spennende øl.

– Det har jo vært krise etter pandemien og mange sliter fortsatt. Vi håper bare at ingen må legge ned før året er omme, sier Lars.

De mener også at salget har gått dårligere for mindre bryggerier fordi samfunnet lever i urolige tider, der folk ikke våger å utforske nye smaker, men heller drikker og spiser det de allerede kjenner til.

– Det har jo vært en post-pandemi, og vi befinner oss i utrygge tider. Da kjøper folk drikke de syns er trygt, sier Øyvind.

– Folk burde heller tenke at det trygge er det lokale og selvforsynte fra Norge. Der snakker vi jo hjemmefølelsen. Så selv om det er litt dyrere å produsere, er det verdt det, mener Lars.

Denne uteserveringen i sentrum er ulovlig, mener kommunen: – Unødig strengt og firkanta, svarer restauranten