– Det hele startet med "Elvis Forever" da jeg var fem år, sier vinyl-entusiast Alex Rosén. Han er også DJ på platemessen, og spiller fra sin personlige samling.Foto: Petter Terning
En gang i måneden fylles baren på Vaterland opp med musikkentusiaster og vinyler: – Jakten er halve moroa. Man vet aldri hva man finner
På Vaterland Bar & Scene samler folk seg for å feire sin lidenskap for musikk og fysiske formater. – Jeg er student og kan ikke bruke 400 kroner på en helt ny vinyl. Derfor er det kjekt å komme hit, forteller Aslak (19).
Første søndag i måneden samler hundrevis av vinyl-elskere seg på Vaterland Bar & Scene. Her stappes andre etasjen seg med vinyler i alle former, og ivrige samlere kan finne sjeldne varer eller selge noe de vil bli kvitt.
– Jeg har alltid elsket musikk, og har vel rundt 50 plater nå. Jeg prøver å tette noen sjangerhull, og ser etter litt indie og tidlig punk nå, sier Aslak Nilsen (19).
– Kjekt å kjøpe brukt
I det VårtOslo møter han på serveringsstedet i Brugata, har han allerede gjort seg et kjøp han er strålende fornøyd med, blant annet "Sticky Fingers" av The Rolling Stones.
– Jeg prøver å tette noen sjangerhull, sier Aslak Nilsen (19).Foto: Petter Terning
– Jeg kjøper bare det jeg virkelig vil ha. Jeg er student og kan ikke bruke 400 kroner på en helt ny vinyl. Derfor er det kjekt å komme hit og kjøpe brukt, forteller Nilsen.
Gjestene har rullet inn siden klokken 13. I første etasjen serveres det som alltid pizza og drikke, mens i etasjen over går samtalene i ny og gammel musikk, i alt fra rock og hip hop, til jazz og samtidsmusikk.
– Et eget gen å samle på ting
Og det er ingen ringere enn musiker, komiker, programleder og vinyl-entusiast Alex Rosén som er DJ her, og spiller musikk fra sin personlige samling.
Mange mennesker dukket opp på søndagens platemesse på Vaterland.Foto: Petter Terning
– Det hele startet med "Elvis Forever" da jeg var fem år. For meg er musikk den viktigste kunstformen. Og hvis jeg kan ha noe konkret som forbinder meg direkte til en låt eller en artist, så er det mye mer verdt enn å ha det som en MP3-fil, forteller han.
– Det å samle på ting er et eget gen vi mennesker har i oss, fortsetter han.
– Sykt vanskelig å få tak i
Rosén er fast DJ på Vaterlands platemesse. Det er også grunnen til at mange dukker opp, forteller han.
– Av og til spiller jeg en så sjelden plate at folk kommer opp og må ta bilde av den. De må fortelle at de har vært nær den plata. Noen av platene er sykt vanskelig å få tak i.
Alex Rosén styrer musikken på Vaterland Bar & Scene. Det har han gjort nesten helt siden platemessen først kom til lokalet.Foto: Petter Terning
Som et eksempel trekker Rosén fram plateselskapet Shrine Records, som produserte plater av soul og R&B artister i Washington, D.C. Men i 1968 brant selskapet ned under opptøyene etter at Martin Luther King ble drept.
– Så de platene derfra er utrolig sjeldne. Når jeg spiller det jeg har fra Shrine Records kommer det alltid folk og tar bilder.
Skal fylle Brugata med plater
Neste platemesse på Vaterland er 6. april. Da skal også messen flyttes ut på gata, forklarer Erik Næss, som er hovedmannen bak denne feiringen av musikk og fysiske formater.
– Vi er på tredje året nå, og når våren kommer pleier vi å flytte ut i Brugata. Da blir det et skikkelig gatemarked, sier han.
Erik Næss (til venstre) står bak platemessen på Vaterland. Her står han sammen med musiker Kjell Asperud, kjent fra bandene Beatniks og Titanic.Foto: Petter Terning
Selv sitter han på Vaterland og selger unna plater.
– Jeg har alltid samlet på plater. Men man kan ikke bare kjøpe, man må selge også. Vi er alle glade i plater, og må ta frem samlingen i ny og ne for å selge unna ting. Det er veldig gøy, og vi er alle likesinnede, sier Næss.
Knut Berg har sitt eget Rolling Stones-museum i Asker. Han kommer stadig innom platemessen for å se om han kan finne noe interessant. – Jeg er her ofte, enten for å treffe kjentfolk eller bare finne noe snacks, sier han.Foto: Petter Terning
– Jakten er halve moroa
Han er ekstra glad i originale, amerikanske singler fra 50- og 60-tallet, men det er vanskelig å finne i Norge, sier han.
– Så er det alltid stadig nye sjangre å oppdage, og det er ingen dårlige sjangre. Det handler bare om å finne det som er bra. Jakten er halve moroa. Man vet aldri hva man finner.
– Alt er tilgjengelig på nettet, men du føler du eier det litt mer når du har det fysisk. Og de ikoniske, legendariske skivene vil jo alle ha, det er jo kunstverk. Det er et eller annet som treffer ekstra i sjelen når man hører på det analoge, sier Næss.