Slik går det med idretten i byen: Tennis og padling på vei opp, men folk slutter med langrenn

Idretten i Oslo slikker sårene etter pandemien. Noen idretter har blødd mer enn andre, og noen er i sterk vekst. Ifølge tall fra Oslo idrettskrets er tennis "pandemivinneren", og nå den nest største sporten i Oslo målt i antall medlemmer. Kun fotball er større.

Fotball er den desidert største idretten i Oslo, og medlemstallene har holdt seg stabile de siste fem årene og gjennom pandemien. Rundt 34.000 er nå medlem i en fotballklubb.

Annie (41) og May Kristina (35) ville se hockeykamp på Jordal Amfi, men rullestolplassene var bare på hjemmetribunen: – Diskriminerende

Ski har sporet av

Langrenn har i mange år vært den neste største, målt i antall medlemmer. Men fra en topp for ti år siden med 17.000 medlemmer, er det nå kun drøyt 11.000 medlemmer i skiklubbene i byen.

De siste to årene har tennis passert både langrenn og gymnastikk (breddeidrett). Padling er den aktiviteten som har hatt den største relative veksten i perioden, og ved utløpet av 2021 var det 5000 personer registrert i padleklubbene i byen.

Men hva er det med tennis da som gjør at sporten øker i popularitet? Mange tenker på tennis som en typisk "vestkant-sport", og det er den også i stor grad. De største klubbene er Heming og Ullern. Men det er også levende tennismiljøer på steder på østkanten som Furuset, Haugerud, Abildsø og Godlia.

– Blir for dyrt for mange

Daglig leder Ingrid Huus i Furuset tennis sier de har merket bare en liten medlemsvekst de siste par årene. De har medlemmer fra mange steder øst i Oslo som Lindeberg, Stovner, Bjerke og det meste av Groruddalen, men også fra Lørenskog og Lillestrøm.

– Vi har sett at flere som hadde gitt seg tidligere, har kommet tilbake, sier hun.

På Furuset har de egen hall med tre baner, i tillegg til to baner ute. Og de har plass til flere medlemmer. Huus sier hun merker at det er mer blest om sporten. En Casper Ruud-effekt er det, og det hjelper at influensere som Jenny Skavlan og Sophie-Elise blir avbildet på tennisbanen. Tennis er blitt mer trendy.

– Men tennis koster penger, og det er den primære årsaken til at vi ikke klarer å rekruttere bedre. Selv om treningsavgiftene kanskje er halvparten eller en tredjedel av andre klubber, sier hun.

Hun påpeker at logistikk er et problem for klubben, siden hallen ligger i et industriområde. De har ikke skoler i nærheten som lett kan komme seg til og fra hallen.

– Barn kommer hit via aktivitetsskolen fra fem nærskoler. Vi har fått midler fra kommunen som hjelper oss, men vi klarer likevel ikke holde på barna.

De merker at gratis-tilbud lokker mange, men at mange faller fra når de må betale.

– Vi har en ordning hvor de som vil kan søke om støtte fra kommunen til deler av treningsavgiften, men for mange er det en høy terskel å be om hjelp, sier hun.

Huus forteller at det for Oslo som helhet er et stort problem med for få tennishaller. Flere har fått nei til å sette opp hall.

Bekymret for tenåringsgutter

Magne Brekke, generalsekretær i Oslo Idrettskrets, sier at de mistet nesten 19.000 medlemmer i 2020. De fikk tilbake drøyt 4000 i 2021, men er ved siste telling 15.000 færre enn før pandemien. Ved utløpet av 2021 var det 268.000 medlemmer i idrettslagene i Oslo.

— Vi har en rekrutteringsjobb å gjøre, men jeg er trygg på at osloidretten er på rett vei mot å ta igjen det tapte, sier han.

Brekke er aller mest bekymret for det store antallet barnefamilier som sliter med privatøkonomien og som vegrer seg for å betale hva det koster å delta i idrett, uansett hvor billig det gjøres.

Oversikten fra Oslo idrettskrets viser at to av tre som har sluttet under pandemien er voksne menn.

— Mer urovekkende er det at mange unge gutter i aldersgruppen 13-19 år har sluttet, og kom i minst grad tilbake i 2021. Det kan ha sin naturlige forklaring i at unge gutter er mer kompetitive enn jenter og lar være å delta når alt av konkurranse- og kampaktiviteter har vært nedstengt i lange perioder, sier han.

Tallene viser at det har vært lettest å holde på og rekruttere de aller yngste, det vil si barna opp til fem.

— Aller størst økning har vi hatt blant de aller yngste. Det er også for den gruppen det har vært enklest å skape lekbetont aktivitet utendørs uten nærkontakt, så det er ikke så overraskende, sier han.

Bedre på Oslo vest

På den andre siden av byen sier daglig leder Reidar Nilsen i Oslo tennisklubb at antall medlemmer har økt fra 881 i 2019 til 1110 nå i september. Det er desidert mest voksne blant medlemmene, med omtrent 800.

— Kun to prosent er konkurransespillere. Tennisklubben har fokusert på hobby de siste årene, fordi vi jobber med å få bygget ny tennishall. Konkurransespillere gir dårlig økonomisk avkastning, og vi trenger god økonomi for å holde prosjektet gående, sier han.

Han sier at Casper Ruud-effekten nok er der, men mest for barn.

— Vi har mange nye kvinner i alderen 25-35 år. Som Ingrid Huus på Furuset, påpeker han at det er en del influensere som har blitt interessert i tennis.

Nilsen sier de har mange flere som ønsker å gå på kurs enn det de har plass til. Problemet er banekapasiteten: De har totalt elleve baner, hvorav tre i boble om vinteren. Innendørs er vi fullbooket mesteparten av tiden. Oslo tennisklubb jobber med å få plass en ny tennishall.

Damer vil padle

Tall fra idrettskretsen gir følgende oversikt over endringer av medlemstallene fra 31.12.2020 til 31.12.2021.

• Fotball – svak økning fra 33.460 til 33.960 aktive medlemmer

• Basketball – økning fra 3660 til 3909 aktive utøvere

• Golf – liten nedgang fra 5502 til 5266 aktive utøvere

• Gymnastikk og turn (breddeaktivitet) – svak stigning fra 10.901 til 11.117

• Håndball – så å si uendret fra 8507 til 8545

• Langrenn – nedgang fra 12.635 til 11335 aktive utøvere

• Svømming – nærmest uendret fra 7306 til 7360

• Tennis – økning fra 10.431 til 11.749

• Padling flatt vann – økning fra 4282 til 5004

Padling er en av idrettene som har hatt størst vekst de siste par årene. Kåre Ivar Gauksrud, styreformann i Akerselva padleklubb, sier imidlertid at veksten har flatet ut i år.

Klubben startet opp i 2019 og gikk på kort tid fra 30 medlemmer til 1100. Ifølge Gauksrud har de fått 300 nye medlemmer i år, men samme antall har falt fra. De har nå i september 1280 medlemmer.

Gauksrud påpeker at padling for de aller fleste ikke er en sport, men kun en fritidsaktivitet.

— De fleste driver med dette bare av og til. Det er kanskje overraskende mange damer, rundt 60 prosent, og de fleste er godt voksne. Men vi har også mange tilbud for barn og unge som ikke er medlemmer, sier han.

Gauksrud sier de ønsker å inkludere flere med minoritetsbakgrunn, men at det er et problem at mange ikke har tilstrekkelige svømmeferdigheter.

En fordel å være stor

Generalsekretær Brekke påpeker at det er store variasjoner fra idrettslag til idrettslag, og fra særidrett til særidrett.

— Generelt ser vi at jo større idrettslaget er, desto bedre har de klart seg gjennom pandemien, og den prosentvise veksten er størst i flere av våre store fleridrettslag. Vi ser at idrettslag som gjennomgående har valgt å gjøre det beste ut av to krevende år, og ikke minst utnyttet mulighetene gjennom sommermånedene, har klart seg forbløffende godt og står godt rustet til å skape gode tilbud i år og årene som kommer.

Brekke sier at det nå er seks måneder siden alle smittevernrestriksjonene ble opphevet, og at det er først medlemstallene for 2022 som vil vise hvordan osloidretten har klart seg gjennom pandemien.

— Ut fra det vi ser og opplever, er det svært stor oppslutning om idrettslagenes aktiviteter, og til tross for at idrettslagene opplever hverdagen forskjellig har jeg grunn til å tro at vi i år samlet vil skape tilbud for minst like mange som i 2019, sier han.