Adam M. Farhi
Adam M. Farhi har bare drukket vann i 30 dager. Her foran teltet sitt på Eidsvolls plass.

Etter 30 dager foran Stortinget har Adam avsluttet sultestreiken

— Som utlending i en konflikt med institusjoner og mennesker i et fremmed land følte jeg meg stemmeløs og snakket om i mitt fravær. Sultestreiken tillot meg for første gang noensinne å snakke for meg selv, forteller studenten.

Publisert

Adam Farhi kom til Norge fra Marokko gjennom Students at Risk-ordningen. Da han skulle velge emne for sin masteroppgave på NMBU, valgte han å fokusere på unge mennesker i Marokko som oppgir at de ikke har noen religion. Universitetet ba ham endre retning for sin masteroppgave, men det ønsket han ikke å gjøre.

— Jeg sultestreiker på grunn av giftige studie- og arbeidsmiljøer, mine problemer som varsler ved NMBU, mine problemer som deltaker i den norske «Students at Risk»-ordningen, og spesielt saken om akademisk frihet for kritisk forskning på statlig islam, kunne Farhi fortelle VårtOslo tidligere i april.

Etter 30 dager er nå sultestreiken til Adam Farhi avsluttet.

Begynte å bli vanskelig å stå, gå og snakke

Adam Farhi forteller at på sultestreikens 30. dag krevde politiet at teltet skulle fjernes, og sa at de selv kunne fjerne teltet med makt og bot hvis Farhi nektet, eller kom tilbake med et nytt telt.

Teltet til Adam M. Farhi foran Stortinget.
Teltet til Adam M. Farhi sto foran Stortinget i hele 30 dager.

— De sa at jeg hadde klart å uttrykke mine klager i lang tid, og at det derfor var på tide for meg å forlate stedet, forteller Farhi.

— På dette tidspunktet begynte det å bli vanskelig for meg å stå, gå og snakke. To representanter fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) var med meg på dette tidspunktet. Jeg aksepterte politiets forslag om å transportere meg til Legevakten.

Følte seg stemmeløs

Legevakten fraktet Adam Farhi til gastromedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus, hvor han ble behandlet for å forebygge reernæringssyndrom.

— Som utlending i en konflikt med institusjoner og mennesker i et fremmed land følte jeg meg stemmeløs og snakket om i mitt fravær, forteller han.

— Sultestreiken tillot meg for første gang noensinne å snakke for meg selv om saken i offentligheten i en slik skala og på flere måter: med studenter og andre borgere, med interessenter både på campus og foran Stortinget.

— Støtten har reddet livet mitt

— Noen demonstranter trenger mer enn én sultestreik, og noen dør dessverre etter at de blir innlagt på sykehus. Jeg håper at jeg ikke trenger en annen sultestreik.

Adam Farhi håpet også på å få plass på et asylmottak i Oslo, nærmere sitt sosiale miljø, i motsetning til asylmottaket på Vinstra der han tidligere bodde. Utlendingsdirektoratet har nå hjulpet han med enerom på Østre Toten, noe Farhi ser på som en god forbedring.

— Jeg fortsetter å komme meg fysisk og mentalt etter sultestreiken. Nå bosetter jeg meg på mitt nye forbedrede sted slik at jeg kan fortsette å følge på de praktiske målene med sultestreiken uten en sultestreik. Jeg er veldig takknemlig for støtten jeg har fått så langt. Den har reddet livet mitt. Uten den ville jeg fortsatt vært i sultestreik.

Powered by Labrador CMS