Sp mener det bør sjekkes om sykehuskutt i Oslo er lovlige. Vil at kommuneadvokaten gir en juridisk vurdering

Oslo Universitetssykehus (OUS) har varslet store innsparinger og kutt av opp mot 500 årsverk. Det vil bli reduksjoner ved alle klinikkene, varslet OUS tidligere i år.

— Dette får konsekvenser for Oslos innbyggere. Spesielt er det knyttet bekymringer til kutt i psykisk helsevern for barn og unge, med halvering av dagtilbudet til de sykeste barna, sier Senterpartiets bystyrerepresentant Morten Edvardsen.

• Les også: Får toppjobb i Oslo Høyre: Etter over 20 år utenfor lokalpolitikken kommer Ingrid Eriksen (H) tilbake

Jordmødre flyktet fra kutt på Ullevål

Han er også nestleder i bystyrets helse- og sosialutvalg, og fremmer nå et forslag i bystyret der byrådet bes bruke kommuneadvokaten og kommuneoverlegen til å gi faglige vurderinger av nedskjæringene ved OUS-klinikker.

Kommuneadvokaten og kommuneoverlegen bør blant annet se på om kuttene ved de statseide Oslo-sykehusene er forsvarlige og lovlige, mener Sp-representanten.

De første kjente kuttene i denne omgangen var ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus, der den populære ABC-klinikken ble lagt ned. Det endte med at flere jordmødre sa opp og i stedet startet et privat fødetilbud på Majorstua.

— Prekær situasjon som vil vare

Men Morten Edvardsen ramser opp alle de andre kuttene som også er varslet ved OUS-klimikker.

— Det skal også kuttes i spesialklinikker for voksne med spiseforstyrrelser, tvangslidelser og personlighetsforstyrrelser. Spesialavdelingen for tidlig psykosebehandling skal legges ned, det kuttes i behandlingen til ruspasienter og antallet DPS-senger reduseres, sier Sp-politikeren.

— Dette er både en prekær situasjon og en situasjon som vil vedvare over mange år og trolig forverres. Det er på det rene at OUS er i en situasjon der det vil bli nødvendig med en rekke innsparinger og kutt i mange år fremover for å finansiere nye bygg, mener Edvardsen.

Helsebyråden fraråder å støtte forslaget

Han påpeker altså at innsparingene skjer samtidig som det blant annet planlegges å legge ned Ullevål sykehus for å bygge nytt sykehus ved Rikshospitalet. 

En utbygging der det er knyttet stor usikkerhet til kostnadene.

Advarer mot innføring av smilefjes også ved skjenkesteder: - Vil kunne skape uoversiktlige forhold

Her er forslaget fra Sp-politikeren:

"Bystyret ber byrådet gi kommuneadvokaten og kommuneoverlegen i oppgave å vurdere hvorvidt staten og eventuelt kommunen bryter sine rettslige forpliktelser om forsvarlig helsehjelp eller beredskapoverfor innbyggerne."

Helsebyråd Marte Scharning Lund (Ap) har avgitt et notat der hun gir bystyret sitt synspunkt på Senterpartiets forslag. Hun fraråder at Oslo blander seg inn i driften ved sykehusene.

Har hatt møter med OUS-direktøren

— Etter min mening tilligger det Helse Sør-Øst regionalt helseforetak og Oslo universitetssykehus helseforetak å holde nødvendig dialog seg imellom og med helse- og omsorgsdepartementet om rammene for drift, helseforetakenes oppgaver og nødvendige investeringer i nye sykehusbygg, skriver Scharning Lund.

Helsebyråden understreker at hun har god dialog med ledelsen ved OUS, og sier hun har hatt møte med administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth der kuttene var tema.

Scharning Lund fraråder også at bystyret vedtar å bruke kommuneadvokaten og kommuneoverlegen til å vurdere lovlighet og forsvarlighet ved OUS-kuttene.

— Bekymring sendes Statsforvalteren

— Dersom vi som kommune mener at tilbudet ikke er forsvarlig må vi sende en bekymring til statsforvalter som har tilsynsfunksjon for helsetjenesten inkludert spesialisthelsetjenesten. Det mener jeg at vi pr i dag ikke har grunnlag for å gjøre, sier Marte Scharning Lund.

Gikk av som byråd i vinter – dette skal han gjøre nå

Helsebyråden poengterer også at konsekvenser av kuttene er helt avhengig av hvordan OUS gjennomfører nedskjæringene. Og peker blant annet på at færre fødsler i Oslo er årsaken til kuttene i fødetilbudet ved Ullevål.

— Sykehusets ledelse må ta ansvar for å organisere sine tjenester ut fra endringer i sykdomsdemografi og utvikling av behandlingsmuligheter, for eksempel når det er en tydelig nedgang i fødselstallene eller når behovet for åpne hjerteoperasjoner er lavere enn tidligere, sier Marte Scharning Lund.