Trist rekord for Vålerenga ishockey: Nå kan det vel bare gå oppover

Dette er selvfølgelig ikke noen målestokk på sesongen i sin helhet så langt, men et lite symptom er det.

Sykdommen heter scoringsvegring, og vi har nå spilt ni perioder i strekk uten å score. Vi kommer selvfølgelig til å score igjen, med all sannsynlighet allerede søndag. Da møter vi Grüner i Grünerhallen.

• Les også: Oslo i 2020. Dette kan du glede deg til i Oslo i året som kommer

Vi skal vokte oss vel for å undervurdere Grünerne, men vi må tåle et favorittstempel. Å slå Grüner er en mental greie.

Den vekta som henger på skuldrene dine når du spiller i Vålerenga er betydelig. Ikke alle tåler det.

Klapper du sammen under press får du nesten finne deg en ny klubb, da er det ikke plass til deg i Vålerenga.

Beklager, men sånn er det.

Tingenes tilstand

Vi fikk grisebank av Frisk Asker i romjulen, og mest svidde nok tapet hjemme i Furuset Forum den 28. desember. Forum har vært vårt fort, nesten uinntakelig, men det er ikke tilfelle lenger. Og de seks poengene Asker høstet, var nok til å rase forbi oss på tabellen. Vi er nå midlertidig parkert på 5. plass, men Stjernen puster og peser oss til de grader i nakken.

Stjernen har virkelig fått opp dampen etter en skral start på sesongen, og hvis vi antar at de slår Frisk Asker hjemme i Fredrikstad lørdag, blir det et meget interessant oppgjør 9. januar når de gjester Furuset Forum. Med seier i den kampen, passerer de oss på tabellen.

Skulle vi snuble oss til en seier, holder vi dem fem poeng bak oss.

Ikke bare tårer og tenners gnidsel

Vi har fått to nye inn i stallen, én fra Manglerud Star og én fra Nyköpings SK i Sverige. Gustaf Berling og Henrik Olsén heter de to herrene. De har allerede debutert, Berling i hjemmekampen mot Frisk Asker 28. desember, og Olsén to dager etterpå i Askerhallen.

Begge hadde, trass i resultatet, en grei debut. Berling var utpå ved en av Askers scoringer i Furuset Forum uten at det var noen stor skandale. «Skandalen» var først og fremst det kollektive, at man ikke klarte å løfte hverandre opp og gjøre hverandre gode. Det samme var tilfelle i Askerhallen.

Uansett, begge våre nye karer gjorde en god figur og vil sannsynligvis tilføre laget litt rutine og nye takter. Disse gutta er ikke frelsere, alene er de litt ordinære, men som lagspillere er de bra. Disse gutta er først og fremst assist-maskiner.

Vi må bare bite tenna sammen

En ting jeg bet meg merke i er at de begge fremsto som lekne, nesten spretne. De var ivrige. Det var helt tydelig sammenlignet med resten av laget. Det sier noe om hvordan tilstanden er i resten av laget. Vi har drevet rovdrift på enkelte spillere, og de er slitne nå. Når de begynner å skrante, så smitter det over på resten av troppen.

Dette er kjent problemstilling, ikke i Vålerenga, men generelt. Og nå har det nådd Vålerenga. Problemet er ikke uangripelig, det er ikke rakettforskning hvordan å løse det. Mindre belastning, mer hvile. Det trengs altså større tropp og lengre pauser. Større tropp har vi ikke råd til, og programmet gir ingen rom for pause.

Akkurat som spillerne og støtteapparatet må vi bare bite tenna sammen og holde ut til slutten av april.

Da spilles finalene.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er…

• Les flere overblikk her.