I snitt har norske butikker kun 61 prosent av utvalget av en svensk butikk, ifølge en ny SIFO-rapport skrevet på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet. Illustrasjonsfoto fra en Rimi-butikk. Scan-foto: Anders Knudsen

Norske dagligvarebutikker har dyrere og dårligere utvalg enn de svenske

En ny rapport hevder at vareutvalget i en norsk gjennomsnittsbutikk bare er på litt over halvparten av utvalget i en svensk butikk. Unntaket er... frossenpizza. Samtidig er matprisene hele 64 prosent høyere enn i EU.

Publisert

En ny rapport Forbruksforskningsinstituttet SIFO har skrevet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, konkluderer med at utvalget i norske dagligvarebutikker i snitt er mye dårligere enn i Sverige. I snitt har norske butikker kun 61 prosent av utvalget av en svensk butikk og 66 prosent av en nederlandsk butikk.

Rapporten viser også at prisene i Norge er 63 prosent høyere for mat og alkoholfri drikke enn i EU.

– Dette bekrefter at Norge har høyere priser og mindre utvalg av dagligvarer enn våre naboland. Vi er et tynt befolket land med store avstander, og det er nok noe av forklaringen på hvorfor det er sånn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

For første gang legger regjeringen fram en stortingsmelding om handelsnæringen. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte Kiwi i Hovinveien i bydel Grünerløkka, der han presenterte innholdet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

— Større reelt utvalg

Forskjellene er mindre dersom butikker av noenlunde lik størrelse sammenlignes.

– Mye av forskjellene i vareutvalg kan sannsynligvis forklares gjennom forskjeller i butikkstruktur. I Norge har vi mange flere mindre butikker enn i Sverige og Nederland. Utvalget i butikkene er heller ikke identisk, så det reelle utvalget som vi har tilgang til i Norge er større enn det som finnes i hver enkelt butikk, hevder Røe Isaksen.

I tillegg har norske butikker over tre ganger så godt utvalg i frossenpizza som de svenske.

— Vareutvalget ofte bedre enn i Sverige

En ny rapport fra Menon Economics utarbeidet på oppdrag fra NorgesGruppen kommer til en litt annerledes konklusjon.

Utvalget av ferske varer som fisk, kjøtt, frukt og grønt er bedre i Norge enn i Sverige, hevder rapporten. — Rapporten fra Menon gir etter vår mening et bedre og mer korrekt bilde av vareutvalget i Norge og Sverige. Eksempelvis er frukt og grønt utelatt av SIFOs undersøkelse – og det er nettopp en varegruppe som ifølge Menon har bedre utvalg i Norge enn i sammenlignbare svenske butikker, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare, i en pressemelding.

Virke er dagligvarebransjens talerør.

— Utviklingen går riktig vei

Både SIFO og Menon viser at vareutvalget i Norge blir stadig bedre, fremhever Størksen.

— Konkurransen om kundens gunst handler også om å ha et godt utvalg. Her går utviklingen riktig vei. Ifølge SIFO er det høyere vekst i dagligvaremarkedet i Norge enn i Sverige og Nederland. Dette bekreftes av Menon, som peker på at det er bare 4% færre varelinjer i Norge enn i sammenlignbare svenske butikker. Det er en nedgang fra 7% i 2016. Utvalget øker, på tross av at antall leverandører av mat og drikke er hele 59% større i Sverige enn i Norge, fortsetter hun.

Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare. Foto: Virke

Dobbelt så store butikker i Sverige

Forskjeller i bosettingsmønsker og dermed også butikkstruktur gjør at selv de store norske butikkene er mindre enn de største svenske grensebutikkene som nordmenn ofte handler i, ifølge Virke.

— Den gjennomsnittlige dagligvarebutikken i Sverige er rundt dobbelt så stor i Sverige som i Norge. Skulle vi hatt like store dagligvarebutikker i Norge som i Sverige, hadde man, ifølge Menons beregninger, måttet legge ned over 900 butikker. Det hadde gått ut over både konkurransen mellom butikkene lokalt, og i verste fall bosettingen i mange små distrikter, sier Størksen.

Skylder på moms og avgifter

SIFOs rapport viser også til prisforskjeller på matvarer mellom Norge og våre naboland.

— Prisforskjellen mellom Norge og andre land forklares langt på vei av moms og avgifter. Dette gjelder særlig for varer med særavgifter. Eksempelvis økte regjeringen avgiften på alkoholfrie drikkevarer med hele 83% fra 2018. I tillegg kommer relativt høyere lønnskostnader, og lange transportavstander, hevder Størksen.

— Samtidig viser nettopp prisutviklingen på mat og alkoholfrie drikkevarer at konkurransen i dagligvarehandelen er høy. I følge tall fra SSB har konsumprisindeksen økt med 1,9% de  siste 12 månedene, mens matprisene kun har økt med 1,2% i samme periode. Sterk konkurranse bidrar til å holde prisene nede, avslutter Størksen.

Powered by Labrador CMS