Jorgen Roll
Jørgen Roll ønsker at flere artister skal benytte seg av fasilitetene til Lille Sal og opptaksmulighetene som finnes der. Foto: Sig Jensen

Her spilte Tom Waits på orgelet, Bob Dylan sov på sofaen og Susanne Sundfør skapte magi

Oslo Konserthus 40 år: — Konserthuset er ingen trist konsertsal. Bygget har rå kvaliteter og er bygd for musikk, tvers gjennom, sier direktør Jørgen Roll.

Kulturdirektør Roll gir VårtOslo og våre lesere en omvisning i hvordan Konserthuset beriker byens beboere.

— I 2016 hadde vi noe over 300 forskjellige arrangement, og ca 200 000 publikummere her, og det tror jeg vi vil havne på i år også. Det har vært nesten 8 millioner besøkende her i de 40 årene. Oslo-Filharmonien står for rundt en fjerdedel av arrangementene pr år. Dessuten er det her de øver. Filharmonien er vår største bruker. De har tradisjonelt et voksent publikum. Resten av kalenderen booker vi  selv. Inkludert er våre faste serier som JazzAkademiet som har vært arrangert i 20 år, og Barnas konserthusserie i 17 år og JazzKafeen i Glasshuset lørdag formiddag , sier Roll. Nå har vi også startet å bruke Lille Sal med vårt nye studio som en mye mer aktiv scene. Vi håper å trekke et nytt publikum til huset gjennom den bruken,sier Jørgen Roll.

Får ingen offentlig støtte

— Konserthuset får ingen offentlig støtte, det er det mange som ikke vet. Vi har heller ingen stor stab. Vi er bare 13 ansatte på Konserthuset. Ved arrangementer har vi en pool med hjelpere vi kan sette inn, forteller direktøren.

Konserthuset har ikke store staben. Her er nesten en fjerdedel av de ansatte samlet. Fra venstre: Arrangementssjef Kjetil Polden, administrerende direktør Jørgen Roll og vert Karin Bergsjø. Foto: Stig Jensen

Rolls visjon er å favne en størst mulig andel av befolkningen gjennom et bredt repertoar av arrangementer. Han har kontoret sitt i den gamle artistgarderoben, ikke langt fra sceneinngangen til Store sal.

— Jeg kan flytte inn på kontoret og bo her. I tilknytning til kontoret er det et bad og en kaffemaskin. Herfra liker jeg å ta en tur bort i publikumsfoajeen før forestillingene. Jeg ser på publikum og prøver å gjette hva de har kommet for å høre på. Det er slett ikke alltid jeg greier det, innrømmer Roll. Det er viktig å kjenne sitt publikum.

De aller fleste av de besøkende kommer fra Oslo. Mange kommer fra Bærum og andre nabokommuner. Og så er det selvfølgelig de to som kommer med fly fra Bodø og som sitter på første rad når Dream Theater spiller.

Oslo-Konserthus
Konserthuset har blitt pusset opp og akustikken er forbedret. Foto: Wikimedia Commons

Røverstaden overtar for Stenersenmuseet

— Nå, som det igjen blir liv i lokalet til gamle Club7, i dag kalt Røverstaden, kan vi presentere enda et bredere program. Røverstaden skal forbedre Konserthusets kulturelle fotavtrykk, sier Roll, og lar ordene sveve ut i rommet før han fortsetter å fortelle om Røverstaden, som ikke skal bli noe nytt Club7.

— Det verken kan eller ønsker vi, men vi ønsker et sted som kan være med på å pushe grenser, sier han.

Røverstaden har overtatt lokalene til Stenersenmuseet og blir et kulturbygg i tre etasjer som skal samarbeide med Konserthuset.

Jorgen Roll Aleksine Piiksi
Jørgen Roll ser fram til samarbeidet med Røverstaden og Aleksine Piiksi. Røverstaden har flyttet inn i lokalene hvor Stenersenmuseet holdt til og i de gamle lokalene til Club7. Foto: Stig Jensen

Tom Waits hamret løs på orgelet

Store sal er Filharmoniens øvingslokale. Salen har 1404 seter. Orgelet i Store Sal har 7092 piper og er et av Norges aller største. Det er nylig totalrenovert og grunnstemmet. Det arbeidet tok halvannet år og kostet en million. Vi må finansiere alle disse tingene selv.

Konserthuset
I Konserthusets Store sal finnes det store pipeorgelet. I salen øver Oslo-Filharmonien. Orkesteret er regnet som det beste i Norden, og dets dirigent, Vasily Petrenko, ble nylig kåret til Årets utøver i verden, av det britiske musikkmagasinet Gramophone. Foto: Stig Jensen

Det fortelles at da den amerikanske artisten Tom Waits var i Konserthuset, hadde han med seg et trampeorgel. Mens han spilte på det, før konserten, ble han plutselig vâr det store orgelet i rommet. Han fikk tilgang til pipeorgelet og satt lenge og hamret løs mens den mektige orgellyden fylte Store sal. Det er nok mange som kunne tenke seg å ha vært flue på veggen i Konserthuset den ettermiddagen.

— Da Mari Boine var her, satt over 1100 publikummere i salen. Når konserten starter dempes lyset, dørene lukkes og det er ingen skravling eller forstyrrende lyder fra baren. Da Susanne Sundfør opptrådte her i september, lovte hun publikum en reise til en musikalsk drømmeverden. Det fikk publikum. Musikken og hele det visuelle uttrykket kom til sin fulle rett, også takket være den konsentrerte stemningen i salen, sier Roll.

Akustikken er forbedret

I 2004 ble det bevilget 40 millioner kroner for å forbedre akustikken for Filharmonien  i Store sal, ifølge Roll, som slår tilbake mot kritikerne av akustikken på huset.

— I gjestebøkene våre kan det leses om store, kjente artister fra forskjellige genre som roser akustikken i rommet. Finally a room buildt for music, skrev for eksempel den klassiske gitaristen Paco De Lucia der.

Konserthuset har de seneste årene blitt oppjustert, vedlikeholdt og pusset opp for 70 millioner kroner.

Lille sal kan bli studio

Lille sal har en kapasitet på 266 sitteplasser.

— I det siste har flere artister funnet dette rommet som det ideelle stedet å presentere musikken sin. Salen kan gjøres om til et opptaksrom på 225 kvadratmeter, noe som nesten ikke finnes lenger. Bak glassvinduene framme i salen finnes en stor miksepult. Vi tenker at denne salen kan brukes til mye mer enn det den blir brukt til i dag. Det vil trekke nye mennesker til konserthuset, sier Roll.

Det er i Lille sal at Eline Hjelle gjennom 17 år har holdt Barnas Konserthusserie. Lille sal blir også brukt som lokale for skoleavslutninger for skolene i nærheten.

Jorgen Roll
Jørgen Roll har tatt plass i Lille sal med sine nye cowboy-boots. Foto: Stig Jensen

Kunsten i Konserthuset

Konserthuset har en kunstnerisk karamellsamling, med norske modernister som Inger Sitter og Håkon Bleken, ifølge Roll. Kunsten finnes selvfølgelig også i artistgarderoben og i kongegarderoben.

— I den sofaen har Bob Dylan sovet, bemerker Roll rett utenfor sceneinngangen til Store sal.

Konserthuset
Per Ung har laget denne flotte skulpturen som står i publikumsgarderoben. Foto: Stig Jensen

Mens vi går og ser på  kunsten på veggene, og på skulpturene i publikumsområdene, sier Roll, som tidligere var sjef for Norwegian Wood-festivalen i Frognerparken, plutselig:

— Den største forskjellen mellom å jobbe her kontra å drive i Frognerparken, er at her finnes…. Jørgen Roll peker rett opp med en finger, som om han pekte på høyere makter. Han dveler litt med svaret før han sier, TAK. Her finnes det tak, og jeg slipper å tenke på om det blir gjørmete for publikum, om det skulle regne.

Ole Bull ønsket konserthus

I løpet av de 40 årene Konserthuset har eksistert, har over 8 millioner publikummere besøkt stedet. De første innsamlingene til Konserthuset, var det Ole Bull som stod for. Han holdt tre konserter til inntekt for bygging av et konserthus i Kristiania i 1860. I 1919 bevilget daværende bystyre enstemmig 100 000 kroner til et konserthus.

Dette, og mye mer om hva som skjedd i og med Konserthuset kan leses i jubileumsboka, Magiske øyeblikk, utgitt i forbindelse med jubileet. Her er noen hilsener fra forskjellige artister som har opptrådt i Konserthuset.




Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.