– Bak enhver mann på sokkel fins det fantastiske kvinner som ikke synes, mener ordføreren

– De som går rundt i byen vår ser fort at det er flest menn med rikdom som står på sokkel i Oslo. Menn med makt og penger har sørget for å få seg selv og etterkommerne sine opp på sokkel, sier ordfører Marianne Borgen.

Hun synes det er for få kvinner og generelt lite mangfold blant de som hedres på sokkel.

• Les også: Irene fra Frelsesarmeen møtte naboen i køen til slumstasjonen på Rodeløkka. – Det var ekstremt flaut

Hvem vi velger å hedre og hva slags kunst vi har i vårt offentlige rom sier mye om hva slags samfunn vi er, har vært og vil være. Hvilke verdivalg som står sentralt i byen vår vises i valgene som tas, mener Borgen og legger til at det samme gjelder gatenavn og navn på plasser.

I dag er det stort sett politikere, krigshelter, polfarere, kongelige og idrettshelter som hedres med eget monument i Oslo, i tillegg til en og annen fra underholdningsbransjen. I underkant av en femtedel av dem er kvinner, ifølge en gjennomgang utført av Klassekampen.

Bak enhver skulptur

Bak enhver mann på sokkel finnes det fantastiske kvinner som ikke synes, sier Borgen og legger raskt til at hun er spesielt fornøyd med det byrådet har fått til ved Deichmann i Bjørvika. For den plassen har fått kvinnenavnet «Anne-Cath. Vestlys plass»

– Det er så viktig å være bevisste på hvem vi hedrer og synliggjør i det offentlige rom, sier ordføreren.

De aller fleste av Oslos hedrede er døde storheter, men Olav Thon hugget i stein er representert utenfor sitt eget hotell i Bjørvika, til tross for at han fortsatt lever. En annen eiendomskonge er også foreviget som statue. Bronsevarianten av boligbygger Olav Selvaag ble satt opp på Tjuvholmen ti år etter hans død, hundre år etter at han ble født.

En klok beslutning

Borgen synes ikke det er uproblematisk at eiendomskonger eller andre med nok penger har mulighet til å sette opp statuer av seg selv rundt i byen, så lenge det er på privat grunn. I dag er det fullt mulig å sette opp hva man vil av kunst og statuer på egen eiendom, så lenge det ikke hindrer ferdsel.

Når det gjelder skulpturparken til Christian Ringnes, ble det etter lange og mange diskusjoner satt ned et kunstfaglig utvalg som skulle være med på å velge ut hva som til slutt ble satt opp i skulpturparken. Kommunen hadde mulighet til å gjøre det fordi parken er en del av det offentlige rom. Utvalget er med på å ta kunstkvalifiserte og politisk uavhengige valg i fremtiden.

– Det tror jeg var en klok og helt nødvendig beslutning den gangen, så det ikke ble en rik manns kunstsmak som preger hele Ekebergparken.

Skeptisk til statuegaver

Når det er privat grunn, er det ikke mulig å gjøre noe. Gaver er det også vanskelig å få kvalitetssjekket av kunstfagfolk og eventuelt forbudt, selv om konklusjonen er at kunsten ikke er av god nok kvalitet. Det lysende treet Stein Erik Hagen ville gi til Oslo, ble det for eksempel mye diskusjon rundt. Nå står det og lyser med skiftende farger og skiftende reaksjoner ved Skur 13 på Filipstad.

– Det skal være forskjell på hva slags trær du har mulighet til å sette opp i din egen hage og hva slags trær du har mulighet til å sette opp i det offentlige rom, sier Borgen om kunsten, som endte opp med å bli tatt imot med åpne armer og avduket av Raymond Johansen.

Bronsestatuen av dronning Sonja i Slottsparken i Oslo var også en gave. Avsenderen er Den Norske Turistforening. Dronningen sitter kledd for fjelltur på en stein med tursekken ved sin side.

– Jeg tenker den statuen er noe mer enn bare et hode eller en kropp. Den sier ut på tur, aldri sur og fremmer betydningen av å bruke fjellet og naturen, som så mange nordmenn har glede av, sier Borgen. Hun synes det er andre statuegaver som ville vært mer problematiske.

Vår felles identitet

Generelt håper ordføreren det blir færre portrettlike statuer i bybildet fremover.

– Jeg tenker at de fotavtrykkene man etterlater seg i denne byen gjør seg bedre som handlinger som huskes enn som gammeldagse og utdaterte bronsestatuer. Folk med innflytelse og makt bør kanskje tenke litt på det før de setter opp en byste av seg selv.

– Men folk må gjerne bidra til å skaffe innbyggerne en mangfoldig og spennende kunst vi kan glede oss over. Ideelt sett skal kunsten speile vår felles identitet. Detter er oss. Dette er vi.

• Les flere reportasjer i denne serien.