Fra tårer til lykke for camperne på Langøyene. I all stillhet endret bymiljøetaten sin rigide håndheving av teltreglene. Ble satt på plass av Nesodden

VårtOslo har publisert flere saker om forvirringen rundt reglene og håndhevingen av disse for camping på Langøyene. I en årrekke har oslofolk teltet gjennom store deler av sommeren på Langøyene.

Etter at adgangen til øyene ble stengt våren 2020, på grunn av sikring av avfallsdeponiet, ble øyene åpnet igjen for publikum en kort periode i fjor, men da med mye strengere håndheving av reglene. Jorun Solvang (55) ble for eksempel eskortert vekk fra Langøyene av ni politibetjenter da hun forsøkte å bli der i mer enn en uke.

— Jeg brøt sammen og begynte å grine

I våres ble reglene strammet inn ytterligere, selv om byutviklingsbyråd Hanna Marcussen i mai kunne fortelle at folk i år skulle få tillatelse til å overnatte i ni døgn sammenhengende.

Dette måtte bymiljøetaten kort tid etterpå dementere. I stedet ville Oslo kommune bare tillate folk å overnatte i to dager på Langøyene, slik friluftsloven sier, fortalte bymiljøetatens kommunikasjonssjef, Richard Kongsteien.

Problemet var, oppga han, at Oslo kommune hadde glemt å få en godkjenning fra Nesodden kommune. Kommunestyret der måtte først beslutte at det kunne gis et unntak fra friluftslovens regel om to dagers overnatting på samme sted. Ellers brøt Oslo kommune friluftsloven, hevdet han.

Dette fikk mange campere til å reagere kraftig. Shandi Olsen (41) har feriert på Langøyene jevnlig siden hun var barn. Tidlig i juni sa hun til VårtOslo at de nye reglene og den strenge håndhevingen av disse var veldig deprimerende.

— Jeg brøt sammen og begynte å grine, fortalte hun.

Oslo bommet på reglene

I all stillhet gikk Oslo kommune og bymiljøetaten etter hvert vekk fra denne rigide håndhevingen av friluftsloven. Helomvendingen skjedde trolig i månedsskiftet juni/juli. Årsaken var enkel: Oslo kommune tok feil når det gjaldt kravet om en godkjenning fra Nesodden kommune for å tillate folk å campe i mer enn to dager.

Oslo kommune skjønte at de tolket reglene for strengt og myket dem opp.

Allerede den 22. juni sendte Nesodden kommune et brev til Oslo kommune og fortalte at en dispensasjon ikke var nødvendig. De henviste til en eksisterende forskrift for Langøyene fra 2007, som de påpekte gjaldt fremdeles.

— Gjeldende forskrift er tilstrekkelig til å ivareta de hensyn som friluftslovens paragraf 15 skal ivareta, skriver Nesodden kommune i brevet.

Basert på tilbakemeldingen fra Nesodden, gjorde Oslo kommune en ny vurdering. Oslo konkluderte med at de likevel ikke trengte noen ny dispensasjon fra friluftsloven, siden denne allerede fantes.

Må dele på godene

Dermed har Oslo kommune endt opp med å innvilge ni dagers overnatting likevel. Praktiseringen av denne regelen fungerer nå slik at de som vil campe på øya i en lengre periode enn to netter, må søke om lov til å bo der i opptil en uke til. Til sammen i ni dager.

— Grunnen til at folk må søke er at øya er vesentlig oppgradert og at interessen for å campe har vært vurdert som stor etter at øya har vært stengt en periode, sier kommunikasjonssjef Kongsteien.

— Historisk har en liten gruppe tatt mye av kapasiteten på øya gjennom hele sommeren. Nå ønsker vi større allmengjøring og deling av et gode, sier han.

Ifølge Kongsteien har kommunens ansatte informert besøkende på øya om reglene og utstedt tillatelser. — Rapportene vi har fått sier at årets løsning har fungert bra og at folk har vært fornøyde.

— Slitsomt, men greit

Shandi Olsen sier hun har funnet seg til rette med de nye reglene. Hun forteller at vaktene var strenge i starten, men at de etter hvert ble mer fleksible.

— I starten var det verst å forholde seg til bymiljøetaten og vaktmesterne derfra. De var kvasse og ufine, synes hun.

— Vekterne har egentlig vært greie å forholde seg til hele tiden. De har man kunnet snakke med.

Hun forteller at det å søke om de sju ekstra dagene til overnatting er veldig enkelt. Det er bare å snakke med en av vekterne, så tar de bildet av teltet og noterer navn.

— Jeg har vært mye på Langøyene i sommer. Det fungerte greit. Men det har vært slitsomt med mye bæring av telt og ting og tang.

Shandi forteller at hun har vært på øya opp til ni dager sammenhengende. Så har hun tatt ned teltet og tatt med seg en del av pikkpakket hjem igjen.

— Jeg har også lagt igjen en del ting hos andre på øya, for å slippe å drasse på for mye. Som regel har jeg så vært hjemme en dag eller to, for så å returnere til øya. Det var krevende på starten av sommeren, men etter hvert har det fungert greit, sier hun.

— Jeg savner barna

Ifølge Shandi er mange av de som tidligere var fast på øya om sommeren borte. Miljøet har endret seg, og det er mange færre barnefamilier enn før, forteller hun.

— Jeg savner flere barn. Det er ikke noe lekeapparater her, så det blir fort kjedelig for barn som er her i flere dager. Jeg ønsker meg mer tilretteleggelse for dem, sier hun.

Det er likevel roligere enn før. Det er ikke noe særlig bråk her lenger, men stort sett rolig og fredelig. Det hjelper at det meste av rusmiljøet er borte, sier hun.

— Jeg kommer tilbake

Hun synes det er dumt at det ikke er lov å campe i strandsonen (150 meter).

— Jeg skjønner ikke hvorfor. Teltene står ikke i veien. Det er jo lagt til rette for dagsturer på andre øyer og hele veien langs Oslofjorden. Det har uansett vært bra med plass her ute hele sommeren, sier hun.

Shandi mener skiltingen på øya er mangelfull. Det gjør at mange som ikke er kjent, camper på steder hvor man ikke har lov.

— Så rigger de seg til, og ut på ettermiddagen/kvelden blir de bedt om å flytte. Men vekterne er virkelig fine nå. De er ikke så nøye på det som de var i starten. De er mer avslappet og bruker mer skjønn.

— Jeg ønsker meg også at kommunen planter noen trær, så vi kan søke skygge når sola steker, sier hun.

Nå VårtOslo spør henne om neste sommer, kommer svaret kjapt:

— Jeg kommer tilbake og gleder meg.