Naturforvalter i bymiljøetaten, Bård Bredesen forteller at det kalkholdige jordsmonnet på Skilpadda gir grobunn for mange planter du ikke finner mange andre steder i Norge. Nå er de truet av hageplanter som fuglene sprer.Foto: Anders Høilund
Fremmede hageplanter overtar naturen på Oslos øyer. Nå røskes de opp
Ute på øyene Skilpadda, Bleikøya og Nakholmen har bymiljøetaten et stort rehabiliteringsprogram gående: ta vare på den opprinnelige naturen der ute. I den skrinne, kalkholdige jorda vokser det nemlig en rekke plantearter som ikke finnes noen andre steder i Norge.
Arbeidet går ut på å fjerne fremmede arter, som er i ferd med å fullstendig overta miljøet. På Skilpadda er bygg- og anleggsselskapet NCC engasjert i å ta seg av den jobben. Med graver blir buskaset røsket opp og fjernet. Bymiljøetaten lager en informasjonsfilm om arbeidet hvor naturforvalter Bård Bredesen forteller og Niklas Lynau filmer.
Bredesen er kunnskapsrik, og er en flink forteller. Han kan dette.
Bygg- og anleggselskapet NCC stiller med utstyr som kan fjerne buskaset effektivt.Foto: Anders Høilund
Hjorterot, knallmjødurt, og den vakre blå akseveronikaen har ingen mulighet til å ta opp kampen med hekkplantene som invaderer øya. Hekkplantene er forskjellige mispelarter.
— Disse hekkplantene vokser i byens hager. De har bær som fuglene spiser. Når fuglene skiter frøene ut, vokser det nye busker opp der frøene lander. Slik har det blitt et sammenhengende buskas der det tidligere var åpent, forklarer Bredesen.
Gravbergknapp er en art som klorer seg til det grunne jordlaget, og den sprer sog og kveler all annen vegetasjon.Foto: Anders Høilund
— En annen vanskelig fremmedart er gravbergknapp. Den danner store sammenhengende tepper på øyene. Den må vi fjerne med å rett og slett legge en presenning over og stenge lyset ute, sier Bredesen
Naturtype naturlig mangfold
— Naturtypen vi kaller åpen grunnlent kalkmark er en naturtype med et unikt naturlig mangfold. Derfor er den viktig. Den er ikke vanlig i Norge, og det vi har igjen truet fra flere kanter. På noen av disse lokalitetene er mangfoldet allerede ødelagt, sier seksjonsleder Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. Statsforvalteren har satt i gang lignende tiltak som på Skilpadda også i Bærum.
Naturtypen ute på øyene er et resultat av mange hundre års kulturlandskap. Vi må ta vare på det, sier Bård Bredesen og kjæler med en vakker. blå akseveronikaFoto: Anders Høilund
Han nevner utbygging, slitasje og gjengroing av fremmede arter som trusler mot naturtypen. Butenschøn håper med denne restaureringen å vinne tilbake noe av det som har blitt borte.
200 plantearter og 2000 insektarter
Bård Bredesen forteller at det til hver av disse spesialiserte, og nå truede artene ute på Skilpadda finnes insektarter som kun går på disse plantene. Hekkplanten bulkemispel sprer en egen soppart, som Bredesen for all del ikke vil ha på øyene.
Bymiljøetaten lager en informasjonsfilm og restaureringsprosjektet. Niklas Lynau filmer, og Bård Bredesen fortellerFoto: Anders Høilund
— Det finnes rundt 200 plantearter på denne øya, og for å finne antall insektarter må vi gange det antallet med ti. I tillegg har vi egne sopparter som bare finnes på slik åpen grunnlent kalkmark forteller Bredesen. Så bøyer han seg andektig ned mot marken, skyver til side noen blader, og begynner å fortelle.
— På Ulvøya, rett her borte fantes dvergtistel. Den fantes kun på Ulvøya, men da det ble bygget på øya forsvant planten. Vi fant den imidlertid igjen i en eneste hage. Den hagen er nå fredet, og vi har flyttet et par planter over hit til den ubebodde Skilpadda. Dvergtistelen var også i ferd med å bli kvalt av hekkeplantene, men den her har overlevd, og den ser fin ut, sier Bredesen.
Det fjernede buskaset blir samlet og fraktet bort for destruering. Det blir også tynnet noe ut i furuskogen på toppen av øya. Avfallet herfra havner altså ikke i fjorden, eller på dynga.
