Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc og byrådet ser nå på mulige endringer i organiseringen av hovedstadens bydeler.Illustrasjonsfoto: Heiko Junge og Thomas Fure / NTB
Helsebyråden mener vi trenger en reform av bydelene: – Særlig sårbare grupper kommer dårlig ut og blir kasteballer i systemet
Hjelpetrengende som får vidt forskjellig oppfølging i ulike bydeler, bekymrer helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H). Nå har byrådet satt i gang et arbeid for å se på hvordan organiseringen av Oslos bydeler bør være i framtiden.
Ikke siden bydelsreformen i 2004 har det vært store endringer i hvordan byens 15 bydeler arbeider opp mot befolkningen eller hvordan bydelene er delt opp. Nå har det nye borgerlige byrådet startet et arbeid med å se på om det kan vært på tide å gjøre endringer i dagens bydelsmodell.
Bydelsreform i Oslo
Oslo byråd vurderer endringer i bydelsmodellen for å forbedre tjenestetilbudet, spesielt for sårbare grupper som eldre og personer med psykiske og rusrelaterte utfordringer.
Siden 2004 har antall bydeler i Oslo vært uendret, men nå kan det bli aktuelt å revidere både antallet bydeler og måten de jobber på, for å sikre mer likeverdige tjenester.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Bakgrunnen for arbeidet er at byrådet mener det er på høy tid å gå gjennom hvordan en kan få mest mulig ut av de tjenestene den enkelte bydel står ansvarlig for.
I altfor mange tilfeller mener helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H), som også er ansvarlig for byrådets arbeid med bydelene, at hjelpe- og pleietrengende blir kasteballer i systemet og får ikke den hjelpen de har behov for.
– En uholdbar situasjon
– Situasjonen for de mest pleietrengende er uholdbar. Dette gjelder både for pasienter og helsepersonellet som skal ta vare på dem, sier helsebyråden til VårtOslo.
Allerede har byrådet startet en utredning, der de mener å ha funnet bydelenes største utfordringer.
Først og fremst får ikke de pleietrengende i byen et likeverdig og tilfredsstillende tilbud fra bydel til bydel.
Spesielt gjør dette seg gjeldende for skrøpelige eldre med et stort pleie- og hjelpebehov eller personer med utfordringer fra både psykisk helse og rus.
Helsebyråden mener det er for store forskjeller i tilbudene til pleietrengende bydelene imellom.Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB
– En gjennomgående bekymring er at det er for krevende med dagens bydelsmodell å samle riktige tjenestetilbydere rundt samme bord for å koordinere, samordne og tilby helhetlige tjenester til de mest trengende.
– For de som sliter og deres nærmeste blir det også utfordrende å navigere mellom ansvarlige for de ulike tjenestene, noe som kan skape forvirring og frustrasjon, forklarer Korkunc.
– Får ikke hjelpen de trenger
Helsebyråden trekker fram flere konkrete eksempler på det han mener er de mest prekære feltene å få gjort noe med gjennom måten kommune, stat og bydeler samarbeider:
Voksne som har psykiske helseutfordringer og rusproblemer som trenger hjelp til bolig, sosiale tjenester og tjenester fra både kommune- og spesialisthelsetjeneste.
Skrøpelige eldre som kan ha hyppige sykehusinnleggelser og raske endringer i hvilket tjenester de har behov for fra kommunen, der både hjemmetjeneste, dagsenter, korttidsopphold i helsehus og rehabilitering kan være aktuelt.
Barnefamilier som trenger kommunale tjenester fra flere hold, for eksempel sosialhjelp, barnevern og ekstra oppfølging fra barnehage og skole.
– Sårbare grupper rammes
– Jeg mener gjennomgangen vi har hatt viser at det er behov for endring, og at særlig sårbare grupper kommer dårlig ut og blir kasteballer i systemet. Ikke bare internt i kommunen, men også mellom stat og kommune.
– Nå mener jeg vi må se nærmere på hva vi kan gjøre for å redusere kompleksiteten i innbyggerreisen for sårbare grupper. Det er innbyggerne vi er til for, understreker byråd Korkunc.
– Tilbudet må være likt
Byrådet ønsker derfor nå å se på nye løsninger for hvordan tjenestene kan organiseres i framtiden for å unngå at hovedstadens 720.000 innbyggere blir kasteballer i systemet og får svært ulik oppfølging fra bydel til bydel.
Det kan bety en større endring i hvordan oppgaver fordeles mellom sentrale aktører som kommunens etater og bydelene, men her er foreløpig lite konkret.
– Det viktigste for meg er at innbyggerne i framtiden får et tilbud som er både mer helhetlig, tilgjengelig og likt fra bydel til bydel, mener Saliba Andreas Korkunc.
Han er også svært opptatt av at tjenestene kommunen leverer til innbyggerne må bli mer effektive. Ikke minst på bakgrunn av en stadig trangere kommune- og bydelsøkonomi.
I rapporten fra byrådet holdes døra også på gløtt for å endre bydelssammensetningen.
– Det er ikke umulig at det vil bli en endring i bydelsstrukturen, men det er foreløpig for tidlig å si hva vi kan komme til å anbefale her.
Korkunc regner med at byrådet, etter å ha gått igjennom høringssvarene fra bydelene, vil komme med sine endelige anbefalinger i en sak for bystyret en gang over nyttår.
– Vi skal verken forskuttere hva vi vil gjøre eller forhaste oss når vi skal gjøre eventuelle endringer. Nå skal vi ha en skikkelig og ryddig prosess med de andre partiene i bystyret, så får vi se hva som til slutt kommer ut av prosessen, sier Høyre-byråden.
