Bydelsmødrene feiret med julebord etter et godt og travelt år

Over ett hundre bydelsmødre fra i alt seks bydeler var samlet hos Cafe Villa på Grønland. De feiret seg selv og det året som nå går mot slutten.

Bydelsmødre er utvalgte ressurssterke kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, som går gjennom et opplæringsprogram om temaer som foreldre, arbeid og helse. De er frivillige og kommer i kontakt med kvinner som kommunen ellers ikke ville nådd fram til.

35 nasjoner og 50 språk

— Vi har lyst til å hedre de frivillige bydelsmødrene. Samtidig vil dette være en god anledning for disse å utveksle erfaringer, og å bli bedre kjent med hverandre, sa kommunikasjonsrådgiver Sigrid Sivertsen Haugan

Lokalet hos Café La Villa var akkurat passe stappfullt av blide kvinner. På bordet sto både varm og kald meze. Meze kan for uinnvidde best beskrives som en tyrkisk variant av spanske tapas. Altså mange forskjellige og ofte små retter.

Senere kom kakene på bordet. Bydelsmødrene representerte 35 nasjonaliteter og over 50 forskjellige språk.

Bydelsmødrene er nå etablert i fem bydeler, og de er i fred med å starte opp i den sjette. Fra å være 18 mødre for tre år siden er det nå 107 ressurssterke damer som arbeider for hjelpe kvinner ut av isolasjon, og til å våge å bli en del av det norske samfunnet.

• Les også: I Vahl flerbrukshall får ungdom en jobb, barna får utløp for energien og foreldrene blir kjent med naboene

Lot handling følge tanke

— Da jeg kom til Norge var jeg veldig usikker, jeg viste ingen ting om samfunnet. Jeg visste ingen ting om hvilke plikter og rettigheter jeg hadde, sier organisasjonens grunnlegger Nasreen Begum.

— Etter mange år våget jeg å ta steget ut i samfunnet, og jeg visste da at det satt mange kvinner rundt om som var i min situasjon. Disse ville jeg hjelpe, sier Begum.

Hun lot handling følge tanke, og på få år har Bydelsmødrene vokst til å bli en viktig samarbeidspartner for de fem bydelene, som snart blir seks.

— Det er viktig å ha en trygg hverdag. Kvinner må våge å ta i mot hjelp, og de må også stole på sin egen styrke, sa Begum

Bydelene har omfavnet ideen, fordi Bydelsmødrene kommer i kontakt med de kvinnene og familiene som bydelens helseapparat ikke greier å fange opp.

Isolasjon fører ofte til mer usikkerhet og redsel for storsamfunnet. Når mor ikke har det bra, går det også ut over barna, mener Bydelsmødrene.

Sigrid Haugan fortalte at dette er et tiltak som er så lavterskel som mulig. Dette er direkte kontakt mellom mennesker.

— Ofte sier Bydelsmødrene at de ikke har gjort noen stor jobb. Men for den som får hjelp kan kontakten være veldig viktig, sier Hauge.

• Les også: Dansende glade dirigenter og barn da Bislett Guttekor og Bolteløkka Jentekor fikk julegave på 112.000 kroner

Oslo kan få Bydelsfedre

— Dette har vært et superår for oss. Det er ikke mer enn få år siden vi startet opp. Bydelene samarbeider med oss, og vi ser at arbeidet gir resultater, sa organisasjonskonsulent, Terim Ahmed.

— Vi ønsker at kvinner skal bruke sine egne ressurser, og være gode for lokalsamfunnet, legger Ahmed til.

Hun forteller også at det har kommet mange henvendelser om å starte med et tilbud for menn.  Det finnes Bydelsfedre i Danmark, og et lignende tilbud er på trappene i Oslo. Ikke glem oss, sier mennene.

• Les også: — Minoritetskvinner er brobyggerne i lokalsamfunnet

Jubel for mødrene fra Alna

Etter at Bydelsmødrene har en samtale med en kvinne, leverer de inn et samtaleskjema. Dette skjemaet hjelper blant både Bydelsmødrene sentralt og bydelen med blant annet å kartlegge hva som trengs av tiltak der ute.

De temaene kvinnene har snakket mest om i år er barn, unge og familieforhold. De har henvist flest kvinner til NAV, skole og barnehage.

I år var det bydelsmødregruppa fra Alna som hadde levert inn flest skjemaer. De har levert inn 325 skjemaer, noe som tilsvarer 27 skjemaer for hver aktive bydelsmor.

Det viser også at de utfyller et behov. Det ble full jubel da Alna vant, og gruppa fikk diplom og bydelsmor-t-skjorter til alle.

Stortingsrepresentant Siri Gaasemyr Salvesen (Ap) åpnet julebordet. I åpningstalen sa hun at det var en ære for henne å få åpne for festen, og kalte Bydelsmødrene for noen av de aller viktigste damene i byen.

— Dere har gjort en forskjell i mange menneskers liv, ikke bare for den dama som dere ringer på døra hos, men hele familien hennes, sa Gaasemyr Salvesen.

En annen rikspolitiker som gjerne ville hylle Bydelsmødrene på en slik dag var Ap-nestleder og stortingsrepresentant Hadia Tajik, som sendte en videohilsen der hun avsluttet med å si:

— Jeg håper at dere neste år, i 2020, greier å bli enda større. For hvis det er én ting jeg er sikker på, så er det at Norge trenger flere sånne som dere.