Oslos veier er i mye dårligere forfatning enn hittil kjent. Ny rapport avslører at én av fire veier "har snarlig behov for tiltak"

IT-selskapet Triona har på oppdrag av bymiljøetaten laget en rapport for å kartlegge det kommunale veinettet og å utarbeide en hovedplan for veiene i Oslo de neste ti årene. Rapporten ble ferdigstilt på nyåret.

Triona har gjort en omfattede registrering av det eksisterende veinett, i form av både måling og fotografering. Dette har gitt en helt ny kunnskap og dokumentasjon av tilstanden for veiene og fortauene i byen.

Sterkt behov for vedlikehold

Det kommunale veinettet består av 1358 kilometer vei, inklusive gang- og sykkelveier. I tillegg er det i alt 932 kilometer med fortau. Verdien på det kommunale veinettet er beregnet til å være 31,3 milliarder kroner.

Det estimerte årlige behovet for midler til vedlikehold, som finansieres over Oslo kommunes driftsbudsjett, er på 865 millioner kroner. Dette er nesten dobbelt så mye som det faktiske driftsbudsjettet i fjor, på 447 millioner kroner.

I tillegg kommer det man i rapporten beskriver som nødvendige investeringer for å kompensere for elde og normal bruk av veinettet, estimert til 729 millioner kroner årlig.

I alt 16 av 55 områder for infrastruktur i Oslo er vurdert å ha tilstrekkelig økonomisk rammer i forhold til budsjett i 2022.

I rapporten går det frem at tidligere tildelte midler over tid har vært utilstrekkelige i forhold til det faktiske behovet.

— Både det årlige driftsbudsjettet og årlige investeringsmidler må øke om kommunen skal klare å stoppe veksten i etterslepet og om kommunen skal tilby et veinett helt eller delvis uten dagens etterslep, heter det.

En av fire veier har snarlig behov for tiltak

Manglende evne eller vilje til å investere vil, ifølge rapporten, få konsekvenser:

— Skattebetalerne og vei-eier blir begge lidende dersom vei-kvaliteten forfaller: Trafikksikkerheten reduseres på grunn av økte ulykkeskostnader, reisetiden forlenges, drivstofforbruket øker og slitasjen på kjøretøy øker. Veibruker blir påført merkostnader.

— Kommunen må forvente økte erstatningskrav fra bileiere grunnet skader påført kjøretøyet og som kan relateres til dårlig veistandard. I tillegg vil redusert veikvalitet føre til økte miljøutslipp.

I alt 25,5 prosent av veiene har et snarlig behov for tiltak. 7,3 prosent av veiene, det vil si 9,5 mil vei, har en kritisk dekketilstand.

Dette er en oversikt over etterslep kategorisert i ulike etterslepselementer, med kostnad per år i årene framover.

Noe bør prioriteres

Etterslepet knyttet til veidekker og veilys representerer 87 prosent av det registrerte etterslepet. Det anbefales at utvalgte deler av etterslepet som har størst negativ effekt på trafikksikkerheten gis høyest prioritet og utbedres først. Dette kan oppnås ved:

• Utskifting av skadde og forfalne skilt og rekkverk

• Utbedring av veilys

• Reparasjon av skader på broer, blant annet utskifting av rekkverk og utbedring av korrosjonsskader på bærende bru-elementer

• Utbedring av veidekker, primært for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet

Mye ad hoc-vedlikehold

Manglende vedlikehold medfører økte løpende kostnader på veilys:

Kommunen bruker 35 millioner kroner årlig til feilrettinger og tilsynssaker som skyldes alder og tilstand på deler av anlegget, samt etterslep og forsømt vedlikehold, viser rapporten.

Kommunen har de senere årene foretatt en oppgradering av selve armaturene, men mye annet mangler.

— Ledningnettet er gjennomgående av eldre dato og består primært av luftledningsanlegg. I sentrum er det mer vanlig med kabler. Deler av anlegget er i enkelte bydeler 50-80 år gammelt. Den høye alderen medfører derfor mye ad hoc-vedlikehold.

— Kun en målrettet langsiktig politisk og økonomisk prioritering samt innsats fra en kompetent veiforvalter med tilstrekkelige ressurser over de neste ti årene vil gi et kommunalt veinett med akseptabel kvalitet og uten etterslep, oppsummerer rapporten.

— Veier nedprioriteres

Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel på Rådhuset ønsker ikke å kommentere saken fra politisk hold, siden de ikke har fått tilsendt rapporten ennå fra bymiljøetaten.

Divisjonsdirektør Rune Gjøs i bymiljøetaten sier det er bekymringsfullt at de har et etterslep på den kommunale infrastruktur knyttet til vei og belysning.

Han påpeker at bymiljøetaten har behov for ytterligere bevilgninger om etterslepet skal reduseres. Han kan også fortelle at tallene for vedlikeholdsetterslep i rapporten ikke omfatter all vei- og gateinfrastruktur, men de største og viktigste elementene.

Har en tøff jobb foran seg

Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, mener kommunen, med et så stort etterslep, har en tøff jobb foran seg med å prioritere nok midler til vei.

— Det må ikke bli slik at ønsket om mindre biltrafikk i byen fører til at man lar veiene forfalle. Også syklister og kollektivtrafikken er avhengig av et godt vedlikeholdt og trygt veinett, sier hun.

Handagard forteller at NAF lenge har etterlyst mer midler til vedlikehold av veiene. I dag blir veimidlene en dragkamp opp mot andre prioriteringer i fylker og kommuner. Over tid ser vi, ikke bare i Oslo, men i mange fylkeskommuner, at veiene nedprioriteres.

Derfor er det viktig at det legges en forpliktende plan sammen med staten for å få ned etterslepet, og at det følger midler med planen.

Handagard sier at dårlige veier ikke bare er irriterende for bilistene. Det kan også være farlig.

— Hull, sprekker, manglende oppmerking, belysning og så videre øker risikoen for alle som bruker veiene.

— I tillegg vet vi at mange opplever å få skader på kjøretøy som følge av dårlige veier. Det kan både føre til farlige situasjoner og bety store utgifter for de som bruker veiene. Det er i dag for vanskelig å få erstatning fra vei-eier dersom du får skade på bilen, noe NAF flere ganger har påpekt.

— Sykkelstrategien har floppet

For 2022 ble det budsjettert med nærmere 700 millioner kroner til sykkelveier i Oslo.

— Siden 2015 har byrådet brukt milliarder på sykkel med et håp om at flere da velger bort bilen. Nå, syv år senere ser jo alle at sykkelstrategien har floppet, og alt tyder på at mange sykkelgrep har vært helt bortkastet, mener Cecilie Lyngby i Folkets parti.

— De rødgrønne har et mål om at sykkelandelen skal være 20 prosent i 2023 og økes til 25 prosent om to år. Men sykkelandelen ligger flatt på rundt fem prosent. Oslo blir aldri den sykkelbyen byrådet har drømt om i syv år.

— Folkets Parti ønsker å inkludere bilistene i våre samferdselsplaner. Bilistene trenger gode veier, rimelige parkeringsplasser og bør sidestilles med gående og syklende når det gjelder prioriteringene, sier hun.