"Soppen" i Stensparken forfaller. – Trist å se at kommunen gir blaffen

Nederst i Stensparken står en liten, rund konstruksjon i stein og betong til unnsetning for de tissetrengte. Det ikoniske pissoaret fra 1937 er fredet, men står allikevel stengt og nedtagget nederst i parken. Dette er det flere som reagerer på, og ønsker å se til at noe gjøres.

– Vi er flere som reagerer på at Oslo kommune lar pissoaret i Stensparken forfalle. Det har vært tagget ned og lukket i årevis, sier Bislett-beboer Henning.

Dette ble fredet og feiret med brask og bram for en del år siden, og skulle være et viktig kulturminne i parken: –Trist å se at kommunen gir blaffen i dette, kanskje de gjør noe dersom saken blir satt lys på.

— Ser veldig stygt ut nå

— Det er et kult bygg med stilig arkitektur. Jeg synes ikke den skal rives. Det mangler jo toaletter i byen, så det hadde vært fint om det kunne gjenoppstå. sier Caroline (49).

— Jeg husker jeg brukte den mye før, da jeg var liten, forteller Magne (64). — De bør nå fjerne den helt eller pusse den opp. Slik den står nå er ikke pent.

Anne Kristine Kroepelien (56) var tidligere leder for St. Hanshaugen bydelsutvalg. Hun bor selv bor i området og synes det forfalne urinalet har blitt styggere med tiden. — Det burde bli tatt vare på grunnet sin historie. Det fortjener den, sier hun.

— Det er fin arkitektur men ser veldig stygg ut nå.

Historie tilknyttet homofiles kamp

Urinalet, som ble tegnet av byarkitekt Harald Aars, har tre ståplasser og er oppført i armert betong. I 2009 ble bygget fredet, med formål om å vise viktige deler av kulturhistorien til byen, med utgangspunkt i folks trivielle, hverdagslige behov.

Pissoaret, som har tak og solide vegger, skulle gi ly for regn, hindre innsyn og være luftig for å unngå lukt. I tillegg knyttes pissoaret til norsk LGBT-historie, da det har hatt betydning for det homofile miljøet i hovedstaden.

Kulturminnet var et velkjent treffsted for homofile i mange år, noe som gjenspeiles i de mange kallenavnene, slik som Kjærlighetskarusellen, Lykkehjulet, Den runde tønne, Soppen og Paraplyen.

— Slik vitner pissoaret om samfunnets syn på homofile i en tid da homofile måtte holde sin legning skjult av frykt for straffeforfølgelse, sa Riksantikvaren til Dagbladet i forbindelse med fredningen.

Ønsker et informasjonsskilt

Også lokalpolitiker Vegard Rødseth Tokheim (H) synes det er synd at urinalet har forfalt i løpet av årene. Han mener det er bydelsutvalget på St. Hanshaugens oppgave å ivareta bygget, og synes det er på tide med, ikke bare oppussing, men også noe som kan belyse det offentlige toalettets plass i historien.

— Kjærlighetskarusellen har ikke har blitt godt ivaretatt, og den gjenspeiler en tid vi heldigvis ikke lever i i dag, sier Tokheim, som selv sitter i bydelsutvalget. Han vil foreslå å henge opp et informasjonsskilt utenfor urinalet som kan fortelle om stedets tilknytning til norsk homohistorie.

— Kan bli et museum

— Spesielt nå som det er 50 år siden forbudet mot homofili ble opphevet, er det ekstra viktig at et sånt bygg blir tatt vare på, og det er noe bydelen kan være stolte av. Det ser ikke pent ut nå, mener han.

Rødseth har planer om å fremme tiltak om oppussing i neste bydelsutvalgsmøte. I tillegg ønsker han å fremme forslaget om å sette opp informasjonsskilt som kan formidle historien til forbigående.

— Vi ønsker at det kan ha et minnesmerke knyttet til seg, men det må først og fremst se ok ut. Jeg tror ikke det kan fortsette å være en urinal. Det kan heller for eksempel være et knøttlite museum med bilder og skrift på innsiden.

— Skal se på behovet

Det er bymiljøetaten som har ansvaret for pissoaret kommer det frem etter en lang mailutveksling, hvor etaten først peker på Riksantikvaren og bydel St. Hanshaugen.

— Det foreligger ikke noen konkrete planer om oppussing foreløpig. Vi har pusset opp scenen på St. Hanshaugen i mellomtiden, og det tok en del budsjettmidler, svarer pressevakt Bård Eion Flaen.